Å lage slike råvarer er ikke så vanskelig. Sukker, mais og soya er i dag brukt i stort omfang til å lage biodrivstoff. Problemet er bare at mengden av drivstoff verden trenger er så enormt i forhold til mulighetene for å produsere biodrivstoff. En full tank biodrivstoff på en stor bil kan tilsvare et årsforbruk av korn for en person. Arealkonflikten mellom dyrking av mat, og dyrking av f.eks sukker, mais og soya til drivstoff, er allerede i gang for fullt. Å høste mer intensivt av skog til biobrenselproduksjon vil føre til tap av biologisk mangfold. Dette tapet er allerede i gang i stort tempo, særlig i regnskogsområder hvor avskoging også fører til et høyere CO2 nivå i atmosfæren.
Verdens befolkning øker. Fra 2,5 milliarder i 1950 til en antatt utflating etter 2050 på rundt 10 milliarder. Samtidig vet vi at klimaendringene vil føre til vanskeligere dyrkingsforhold mange steder i verden. Australia har allerede fått dette problemet med mange års tørke, i Afrika er det og store problemer mange steder. Vannmangel blir i framtiden en realitet i Asia og Afrika spesielt. Verden vil få mer ekstremvær av alle typer. Alt dette vil ha effekt på vår mulighet til å dyrke mat til en voksende befolkning. Utvikling i U-landene mot en høyere levestandard betyr og et mye høyere forbruk av mat der, særlig gjennom en endring fra konsum av vegetabilsk mat til mer kjøtt. En kineser spiste 20 kg kjøtt i året i 1985, og i 2007 spiste han 50 kg. Og det øker fortsatt. Kjøtt krever store arealer for å produseres.
Prisen på matvarer i verdensmarkedet er på full fart opp. Hveteprisen er doblet på et år. Andre kornslag går også kraftig opp. Allerede nå er det fattige land som har problemer med matvareprisene. FN advarer mot at matvareprisene kan føre til sult, krig og flyktningestrømmer.
Løsningen er vanskelig å se på et sammensatt problem. Å bruke mat som drivstoff i stort omfang er problematisk. Vi må finne andre energiformer til transport og oppvarming enn både fossilt brensel og biobrensel når det er i stort omfang. Det vi og må være flinke til er å skjerme matjord og dyrkbart areal. Det kommer vi til å trenge i framtiden. Her må alle som forvalter slike areal bidra. Det gjelder helt ned til den enkelte kommune. Alternative energiformer må stimuleres; vind, bølger, sol, jordvarme er noen energiformer som har et stort potensiale. Energieffektivisering kan og gi store gevinster.
Per Espen Fjeld
Leder Bø Venstre