I Venstres partiprogram for inneværende stortingsperiode står det at “Venstres mål er at Norge innen 2009 skal ha verdens høyest utdannede befolkning”. Min påstand er at vi etter tre år med rødgrønt styre av utdanningspolitikken er lenger unna det målet enn vi var i 2005. Djupedals hvileskjær har fått fortsette, noe som har ført til stadig trangere økonomiske rammer for forskning og høyere utdanning. Dette er en svært negativ utvikling, men aller mest skremmende er det å lese at Djupedal i ettertid er stolt av det han gjorde som kunnskapsminister. Dette forteller meg noe om de rødgrønnes manglende forståelse for hvorfor det er viktig å satse på forskning og høyere utdanning, og for meg er dette kanskje den viktigste årsaken til at vi trenger et regjeringsskifte etter stortingsvalget i 2009.
De trange økonomiske rammene for forskning og høyere utdanning har i hovedsak ført til at:
– forskerne har mindre tid og ressurser til å forske
– instituttene har mindre penger å bruke på undervisning og veiledning av studentene
– studentene har mindre tid til å studere
Venstre har så langt vært flinke til å skape oppmerksomhet rundt de to første punktene, men jeg synes ikke vi har vært like flinke på det siste, som handler om studiefinansiering og studentvelferd. Studentenes økonomi har blitt dårligere de siste årene på grunn av manglende indeksregulering av studielån, og manglende satsning på velferdstiltak som studentboligbygging. Her har ikke den rødgrønne regjeringen fulgt opp sine løfter, og da må Venstre være tydelige på at vi ønsker å gjennomføre dette i neste periode hvis vi kommer til regjeringsmakt.
Jeg støtter Venstres prioritering om å løfte fram forskning og kvalitet i utdanningen først, men så må vi følge opp på studentvelferd, for hvis vi skal få det kunnskapssamfunnet vi ønsker oss, så trenger vi studenter som har råd til å prioritere studiene.