Når jeg tar ordet for å tale folkehøgskolenes sak er det ut fra tre grunner.
Folkehøgskolens historie, folkehøgskolenes økonomi og folkhøgskolens rolle i kunnskaps – og opplysningssamfunnet i 2020.
Folkehøgskolenes historie er nært knyttet til Venstres historie.
Venstrebevegelsen det er: «Venstrepolitikk, norskdom, målsak, folkehøgskolesak, grundtvigianisme i kirkeliv og skole, skyttersak og ungdomsarbeid.» Denne så treffende setningen er formulert av historikeren Kjell Jacobsen, som bor i Vefsn, en kommune i Nordland, som dannet Venstrelag allerede i 1883.
Samfunnet har forandret seg.
Folkehøgskolene har vært mestere i omstilling og tatt og taklet utfordringene, men tanken om å gi ungdom kunnskap som forberer dem til voksenlivet var folkehøgskolenes drivkraft for hundre år siden og den dag er dag.
Kan det tenkes at Folkehøgskolene i fremtiden er en viktig samarbeidspartner for den videregående skolen?
Folkehøgskolene er politisk uavhengige og derfor er det ikke kun en Venstresak å bedre folkehøgskolenes økonomi og sikre deres eksistens, men det er Venstres plikt å pusje regjeringen for å gi ungdommen optimale forhold på det som Grundtvig kalte «Livets skole».