I Agderposten onsdag skriver journalist Linda Askeland: “Indisk-tanzaniske Nishi Asdal, bosatt i Arendal vil ikke åpne for at minoritetsgrupper bærer sitt eget flagg på 17. mai”.
Selv om Nishi Asdal beskriver seg som “andre generasjons inder som er født og oppvokst i Tanzania”, det vil si som vanlig borger, er likevel Nishi Asdal en representant for innvandrerne, som en høy rangert byråkrat i Arendal kommune, flerkulturell avdeling.
Det vil si at hun har representativitet gjennom den makt hun utøver, direkte gjennom sin jobb i kommunen og som en person som kan gi råd til forvaltning og politikere. Jeg mener hennes utsagn om minoritetsflagg ikke er representativt for innvandrerkorpsets ønsker. De fleste vil ved sine flagg, gjerne vise stolthet over landet de kommer fra.
Risør vil med å tillate ulike flagg, oppnå mer frihet og åpenhet innenfor sitt eget samfunn – og sette fart i internasjonaliseringen.
Det er viktig å sjekke nærmere hva som er innvandreres mening om minoritetsflagg i toget. Og stedet for det er bystyret, der fire politikere med innvandrerbakgrunn sitter. Her kjemper de om saker som gjelder samfunnet generelt, men også for saker som gjelder innvandrere og integrering.
Jeg må si at artikkelen med Nishi Asdal berører et generelt problem i Arendal kommune og gjelder forhold mellom politisk og byråkratisk makt. Det er viktig at ikke den byråkratiske makt utøves på bekostning av folkets vilje, en utfordring som kanskje aller best illustreres gjennom den flerkulturelle problematikk.
I fravær av et politisk bevist innvandrerkorps var det byråkratiet, – flyktningkontoret og de som jobber innenfor flerkultur, som gjennom årene representerte innvandrernes syn. I dag er det ikke sånn, for innvandrere er kommet inn i bystyret, der de viser god evne, kunnskap og kapasitet til å håndtere felles saker. Her bevares og integreres interesser til innvandrere i storsamfunnet. Dette er en sikker vei å bygge vårt representative samfunn på.
Jeg mener at aviser, i denne tilfellen Agderposten, kan styrke denne prosessen ved å henvende seg til rett plass og rette talspersoner når det gjelder spørsmål som berører innvandrerne, slik at synspunktene som kommer frem er representative for flest mulig.
Sanjin Salahovic
bystyrepolitiker, Venstre