Den store frafallsprosenten i den videregående skolen her i landet avslører at de seneste reformene i den videregående skolen har vært en ulykke for svært mange enkeltelever. Mange roper på reformstopp, men det vil være uforsvarlig å fryse denne situasjonen og frede skolen når vi er så på avveie. I dag fullfører 70% den videregående skolen på landsbasis, og i Nord-Norge ligger vi verre til enn gjennomsnittet. I Finnmark slutter faktisk mer enn halvparten av elevene.
Alt for mange går ut av skolen uten grunnleggende ferdigheter, ikke nødvendigvis som analfabeter, men forståelsesmessig svekket og demotiverte. Som lærer i den videregående skolen på 80- og 90-tallet merket jeg det ganske fort etter innføringen av Reform 94. Den økte teoretiseringen fratar elever muligheten til å vise praktiske og kunstneriske talenter, og videregående skole blir en forlenget skuffelse for dem som allerede har opplevd ungdomsskolen som et nederlag.
Elevene må i langt større grad følges opp enkeltvis, få selvtillit gjennom mestring og dermed finne glede ved skolen. Det skal politikerne sette rammer for gjennom tilbudet, men lærerne og rektorene er likevel de viktigste faktorene for en god skole og for at endringer faktisk skal skje.
Grunnskolen danner basis for alle. Derfor vil Venstre ha en ny 5-årig allmennlærerutdanning til mastergrad, som vil bety økt faglig kvalifisering og mer utdanningsprakis. Venstre vil også innføre systematisk etter- og videreutdanning for lærerne, helst kompetanseår, for å gi en kontinuerlig kompetanseutvikling og for å gi den videregående skolen mulighet til å konkurrere med høyere utdanningsinstitusjoner om de beste lærerkandidatene.