Informasjonsside om Telemark V på landsmøte finnes HER
– * –
RESOLUSJONER:
Jernbanepolitikken ved et veiskille
Venstre utfordrer regjeringen til å bestemme seg for å satse på jernbane, både nå og i framtiden.
Manglende vedlikehold, manglende punktlighet, manglende dobbeltspor, manglende kapasitet på kryssningsspor, mangel på moderne materiell og 40 års etterslep på investeringssiden er dagens status for jernbanen i Norge.
Venstre krever at regjeringen gjennomfører planlegging og bygging av ny infrastruktur for jernbane ved å se bygging og drift av lokal-,regional- og langdistansetrafikk i sammenheng. Dette for å optimalisere reisetider, trafikkgrunnlag, avgangshyppighet og et samordnet tilbud til passasjerene. Tiden er inne for en samla plan for jernbanesatsing i Norge.
Venstre vil følge opp kravet fra Samarbeidsregjeringen om en uavhengig utredning av potensialet for høyhastighetstog i Norge og øve sterkt påtrykk for å få fram et solid bakgrunnsmateriale før behandlingen av NTP i 2009.
Regjeringen må sette et ambisjonsnivå for høyhastighetstog mellom de største byene i Sør-Norge som gjør det hensiktsmessig for et flertall av passasjerene å velge tog framfor fly grunnet bedre reisetid, bedre reisekomfort, lavere pris og stor trafikkfrekvens.
En ny jernbaneinfrastruktur skal planlegges og bygges både for passasjer- og godstrafikk. Dette styrker miljøeffekten og kundefinansieringsgraden av ny jernbanesatsing må utredes.
Venstre er kjent med at et framtidig nett med høyhastighetstog mellom de største byene også kan gi store forbedringer i trafikktilbudet for regional og lokaltrafikken. Dette må utredes og konkretiseres i det videre arbeidet.
Venstre forutsetter at regjeringen legger opp til en åpen prosess der alle relevante innspill innen teknologi, konsepter og traseer blir vurdert.
Ambisjonen bør også settes så høyt at det utløses forskning og utvikling innen byggteknikk, transportteknikk og miljøteknologi for å få ned byggekostnadene og gi best mulige klimaeffekter.
Mer info: kontakt Torgeir Fossli, mobil: 906 88 515
– * –
Turistutbygging og arealbruk
Hyttebygging og annan turistutbygging i snaufjellet, i skoggrensa og i strandsona ved kyst og innlandsvatn var ein praksis som skulle gravleggjast da vi fekk plan- og bygningslova, og seinare Rikspolitiske retningsliner for arealdisponering i desse landskapskategoriane.
Praksis har likevel synt at mange dispensasjonar frå lova og ulik tolking av retningslinene har ført til slik utbygging og andre irreversible inngrep i sårbare område i snaufjellet, ved skoggrensa, i fjellskogen og i strandsona. Desse arealkategoriane er viktige ressursareal for fri ferdsel og anna enkelt friluftsliv, og er sårbare område i forhold til negativ estetisk påverknad og andre fysiske inngrep. Mange av desse områda er også verdfulle ut frå andre miljømessige grunnar, mellom anna av biologisk eller annan naturfagleg karakter.
Ut frå ei balansert og fleirsidig vurdering finst det nok av eigna utbyggingsareal for ulike typer turistutbygging, utan at ein treng å kome i konflikt med arealkategoriar som snaufjell og verneskog, god produksjonsskog, verdfull innmark, sermerkt kulturlandskap og strandområde.
Venstre meiner at det for framtida vil vera fornuftig å ha ei meir selektiv og kritisk vurdering av kriteria for val av areal for turistsatsing generelt og hytteutbygging spesielt, og at opninga for dispensasjonar i hovudregelen skal vera trongare.
I så måte vil den nye plan- og bygningslova vera viktig for å få framtidig arealforvaltning inn i eit betre miljømessig spor.
Mer info: kontakt Jon Ingebretsen mobil: tlf 481 01 435
– * –
Gassrør til Grenland
Grenlandsområdet er Norges største industrielle prosessindustrielle cluster. For dette området er det av stor betydning å få til en fremtidig levedyktig industriell utvikling. Norge må igjen bli en ledende energinasjon. Gassrør til Grenland og øvrig Østlandsområde er en viktig forutsetning.
Et slikt rør vil bringe vår industri mer på linje med industrien i Europa og dermed være med på å sikre konkurranseevnen. Få andre steder i Norge har slike muligheter i et avgrenset geografisk område som Grenland.
Det er nødvendig at norske myndigheter tar et medansvar for utbygging av infrastruktur for gass, og gjennomføring av pilotprosjekter med CO2-rensing av gasskraftverk. Gassrør til Grenland kan sikre utbygging av ny kraft og annen industriell utnyttelse av gass der behovet er størst.
Miljøpolitikken må få en realpolitisk plattform, hvor Norge setter ny international standard for teknologi og Miljø.
Mer info: kontak Beate Pedersen mobil: 902 59 283