Det var Regjeringen Stoltenberg I som fikk lagt det fellesoperative hovedkvarteret (FOHK) hit i 2002. Nå er det regjeringen Stoltenberg II som skal legge ned anlegget. Etter Arbeiderpartiets gruppemøte på Stortinget sist uke virker det klart at FOHK blir flyttet til Reitan ved Bodø.
Det er minst fire avgjørende motargumenter mot en slik flytting: 1) Hensynet til NATOs tilstedeværelse på Jåttå. 2) De faglige, administrative og økonomisk samordningsfordelene mellom NATO kommandoen og den nasjonale kommandoen (FOHK). 3) Overhengende fare for kompetanseflukt fra Forsvaret som fort kan bli en konsekvens av flytting. 4) Flyttingen representerer et statlig økonomisk sløseri av dimensjoner.
I sum er argumentene for å beholde hovedkvarteret på Jåtta så sterke at det knapt er til å forstå at noen kan gå inn for flytting. Flyttingen vil koste mange penger. Tilrettelegging og utvidelse av Reitan, Madlaleiren skal tilbakeføres til bl.a. en rekke private eiere, flyttekostnader, rekruttering og opplæring av nytt personell og nyoppbyggingen av de administrative støttefunksjonene overfor NATO kommandoen. Distriktspolitiske hensyn er overordnet alt og regjeringsprosjektet beviser at de har gått tom for verktøy i sin nordområdepolitikk. Regjeringspartiene er for feige til å orke å vise fram den tomme verktøykassen. Dette må våre forplikter overfor NATO lide under, til applaus fra SV. Og offentlige midler kan vi kaste rett ut vinduet, for ansvarlig økonomisk politikk ser ikke ut til å ha betydning når det er forsvaret det er snakk om. Nevnes ordet distriktspolitikk, jubler Senterpartiet og lukker øynene for all fornuft. At Arbeiderpartiet kan ofre mulighetene for et forlik omkring forsvarspolitikken og den alliansepolitikken Norge har samlet seg om tverrpolitisk siden 1948, er mer enn ubegripelig. Dette er et historisk skille for Arbeiderpartiet.
Soria Moria-erklæringen fastslo at vi skulle dele landet inn i folkevalgte regioner fra 1. januar 2010. Dette til erstatning for fylkeskommunene. Det var ikke et lite prosjekt det ble lagt opp til. Dette skulle være den største demokratireformen i moderne tid, ifølge regjeringen.
Dag Terje Andersen (Ap), Inge Ryan (SV) og Trygve Slagsvold Vedum (Sp) sendte for et par år siden et avisinnlegg rundt til landets avisredaksjoner, også her i avisen. Det var sannelig ikke småtterier de la for dagen: «Rådslaget vårt inviterer alle engasjerte mennesker til å delta i en bred demokratisk debatt rundt den viktigste demokratireformen i Norge på lenge!». De ga seg ikke der. Videre het det: «Som grunnlag for denne debatten har de tre regjeringspartiene i fellesskap utformet et historisk rådslag som i disse dager går ut til alle fylkes- og lokallag i Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Utover våren vil partimedlemmer i de tre partiene over hele landet diskutere oppgavefordeling mellom de ulike forvaltningsnivåene. Vi håper i tillegg at alle politisk interesserte mennesker engasjerer seg og at andre politiske partier, lag, foreninger og organisasjoner aktivt vil delta i debatten og komme med innspill. Debatten og innspillene, både i og utenfor regjeringspartiene, vil danne grunnlaget for stortingsmeldingen vi skal legge fram til høsten». Det handlet overhodet ikke om når regionene kom, kun hvor mange det skulle være, og hvilke oppgaver de skulle ha.
Regjeringen som var så innstilt på regionsinndelingen, må ha fått en mengde negative tilbakemeldinger fra lag, foreninger og organisasjoner når de valgte å glemme alt som sto om regioner i Soria Moria-erklæringen. Det kan umulig ha vært innspill fra opposisjonen som påvirket regjeringen. Regionstanken var så sterk i regjeringen at de rødgrønnes egen internopposisjon, som for øvrig dukker opp i enhver regjeringsavgjørelse, kan umulig ha fått gjennomslag. Leserbrevet til Andersen, Ryan og Vedum er et underlig stykke politisk arbeid. De legger til grunn at reformen blir innført, men inviterer «alle engasjerte mennesker» til å delta i debatten. De gir inntrykk av å gi folk innflytelse på reformens innhold. Nærmere uttrykket «å kaste blår i øyene på folk» kommer du ikke. Herrene fra de rødgrønne burde sagt unnskyld.
Men det som kanskje er enda mer alvorlig er at det nå ikke er noen progressiv tenkning rundt hvordan vi skal organisere den politiske maktstrukturen i Norge. Regjeringen Bondevik II la opp til en gjennomgang og evaluering av fylkeskommunene. Det sporet burde regjeringen følge opp. Det må skje noe. Ingen kan tro at dagens situasjon med 431 kommuner og 19 fylkeskommuner med få oppgaver er svaret de neste 25 årene! Noe nytt må skje. Ikke minst i vår egen region. Men først må regjeringen vite hva regjeringen vil. Hva er nå visjonene til Regjeringen Stoltenberg i forhold til den politiske forvaltningsstrukturen? Ingen verdens ting. Spørsmålet om hvordan forvaltningen av Norge skal organiseres overlates nå til den enkelte sterke storbyregion å finne ut av.
Regjeringen famler videre. Nå er det Reitan som er svaret. Men en hel region undrer seg over hva som er spørsmålet. Hva galt har Rogaland gjort Regjeringen Stoltenberg? Det er all grunn til å spørre på nytt og på nytt. Regjeringen løftet ikke en finger da Braathens verkstedet på Sola ble lagt ned og ingen i regjeringen hindret at Statoil/Hydro fusjonen medføre at internasjonal avdeling og andre funksjoner ble flyttet fra Stavanger til Oslo.
Stoltenberg har gjentatt i det siste at de rike i landet må betale mer til fellesskapet. Det kan sågar bli nødvendig å øke skattetrykket generelt. Det skjønner jeg godt. Han og regjeringen trenger penger til å flytte FOHK til Reitan. Det blir et politisk paradoks når finansminister Kristin Halvorsen skal bruke merskatteinntekter til å øke de økonomiske rammene til forsvaret. Men regjeringen tenker tydeligvis at dette er mulig og forsvarlig Vi andre tenker at denne regjeringen skal gå av om halvannet år.
Av Per A. Thorbjørnsen, Gruppeleder i Venstres bystyregruppe i Stavanger.
Denne artikkelen kan også leses i Roagalands Avis, her >>