Det er riktig og nødvendig å ta slike undersøkelser på alvor, men å ta undersøkelsene på alvor betyr også å ta på alvor hva de virkelig måler, og hvilke konklusjoner de gir grunnlag for å trekke. At norsk skole generelt har blitt dårligere, gir de omtalte undersøkelsene ikke grunnlag for å si. Debatten bygger på en overforenkling av funnene i undersøkelsene og de tolkes langt ut over det som faktisk måles.
Hva er målt?
Det faktum at undersøkelsene bare retter søkelyset på en bitte liten del av skolens vide mandatet blir sjelden trukket fram og vektlagt når dommen over skolen felles.
Et tankeeksperiment: Dersom undersøkelsene hadde valgt, selvtillit, trivsel, toleranse og demokratiforståelse, eller kunnskaper i engelsk som viktig mål for skolen, så hadde norske elever trolig havnet blant de beste.
Da hadde nok avisspaltene vært fylt opp av beskrivelser av hvor god norsk skole er, og hvor viktige disse grunnleggende holdningene er for Norges framtid.
Tilbake til klasserommet?
Hvilket «bilde» av en god skole fester seg i folke bevissthet ut fra skoledebatten som pågår?
Jeg frykter at mange ser for seg den tradisjonelle organiseringen av skoledagen med en klasse en lærer og ett fag innenfor klasserommets fire vegger i 45 minutter som det beste.
Vi må nok heller stille oss spørsmålet om ikke skolen for lenge har holdt på sin tradisjonelle måte å arbeide på.
Jeg har arbeidet på alle trinn og i de fleste posisjoner i grunnskolen i over 35 år, vært på mange studiebesøk og sett inspirerende eksempler på hvordan nye fleksible skolelokaler kan gi endringsvillige rektorer og lærere nye og langt bedre muligheter til god, spennende og tilpasset opplæring enn det de maktet å få til når de måtte stå alene med ansvaret for en klasse i et klasserom. Det har jeg også selv erfart ved egen praksis i en åpen ungdomsskole.
Trenger variasjon
Fleksible planløsninger som gir muligheter for varierte aktiviteter, varierende gruppestørrelser, og et utviklende lærersamarbeid i undervisningssituasjonen er viktig for å få en stadig bedre skole.
Gjennom prosjektundervisning og andre inspirerende arbeidsmåter blir elevene minst like dyktige i basisfagene som andre, og i tillegg utvikler de evne til samarbeid, blir kreative og initiativrike. Elevene får viktig tilleggskompetanse, og utvikler seg som mennesker på områder som også er viktige mål for skolens arbeid. I tillegg vil elevene oppleve en skolehverdag med egenverdi, ikke bare forberedelse til noe senere.
Alt er i endring
Skolen må møte de elevene som står i skoleporten.
Elevene er et produkt av det samfunnet de har vokst opp i, og har derfor alltid endret seg. Skolen må derfor endre sin måte å arbeide på i takt med endringene i samfunnet rundt, og ikke minst i takt med ny kunnskap om hvordan barn lærer.
Skolen må, som alle andre virksomheter i samfunnet benytte ny kunnskap som grunnlag for å bli bedre.
Jeg er enig med Bjørn Kjos i Norwegian som til Aftenposten uttalte: «Det er nødvendig med en kombinasjon av kunnskapsformidling og endringsvilje.
Jeg tror ikke lærerne er dårlige, men jeg tror de mangler gode strategier for hvordan de skal endre undervisningen i takt med utviklingen i samfunnet.»
Veien framover
Lærerutdanningen må gjøres bedre på to områder: Gi lærerne et sterkere faglig grunnlag, og sette studentene bedre i stand til å jobbe i team i nye og fleksible skolelokaler, og sette seg inn i ny kunnskap om hvordan barn lærer best. Lærerjobben er et teamarbeid.
Parallelt med å lage en bedre lærerutdanning må det satses på etter- og videreutdanning av dem som i dag er i skolen. Det må innføre et kompetanseår for lærere.
Skolen trenger nå først og fremst arbeidsro, slik at lærerne kan konsentrere seg om læringsarbeidet og få tid til å utvikle sin pedagogiske praksis. Det er langt bedre å bruke ressursene til videre- og etterutdanning enn til flere skoletimer.
Den viktigste vi kan lære av Finland er at der har grunnskolen fått lov til å utvikle seg uten stadige nye læreplaner og direktiver ovenfra.
Det er den enkelte skole og den enkelte kommune som må være arenaene for drøftinger av tiltak. Det er der de kjenner skolehverdagen, og vet hva so må gjøres for å utvikle skolen.
Skolens utvikling og skolens rolle i lokalsamfunnet må bli et sentralt tema i landets kommunestyrer.
Ola Nesland