– Vi trenger økt satsing på næringsrettet forskning

Venstres næringspoltiske talsmann Leif Helge Kongshaug fremmet i dag sammen med Odd Einar Dørum et forslag om å øke det strategiske handlingsrommet i norsk forskning og utvikling (FoU) i Stortinget. Spesielt er Kongshaug opptatt av få et nødvendig løft for næringsrettet forskning.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 17 år siden.**


– Forskning er en viktig forutsetning for ny kunnskap, menneskelig dannelse, miljøbevissthet og et innovativt og nyskapende næringsliv. Forskning skal gi oss ny kunnskap om det vi enda vet for lite om når det gjelder menneskehetens bakgrunn og historie, og den skal bidra til nye løsninger som kan møte morgendagens behov, skriver Kongshaug i forslaget.

 Kongshaug vil ha mer satsing på næringsrettet forskning.

Kongshaug vil ha mer satsing på næringsrettet forskning.
Foto: Rune Kongsro

Vilje til prioritering
En gunstig økonomisk situasjon for Norge gjør at mulighetene til å investere i framtida aldri har vært større. Det gjør man ved å satse på kunnskap og nye ideer gjennom robuste bevilgninger og langsiktige, vedvarende satsinger på forskning og utvikling (FoU) i institusjoner og bedrifter. Dette krever politisk evne til å se forskningens betydning, og politisk vilje til å satse på forskning.

– Det offentlige bør konsentrere mer av innsatsen på generelle tiltak på områder der Norge ligger særlig dårlig an som for eksempel reiseliv, forskning og kompetanseutvikling, sier Kongshaug

Vellykket SkatteFUNN
– Brukerstyrt forskning er det viktigste virkemiddelet for å utløse mer forsknings-basert innovasjon i næringslivet. Disse forskningsprosjektene gir både høy avkasting for de deltagende bedriftene og for samfunnet. Det er stor etterspørsel og kapasitet i næringslivet til å ta opp en betydelig vekst i brukerstyrt forskning i tiden som kommer, sier Konghaug.

Hovedkonklusjonen i evalueringen som SSB nylig har foretatt av ordningen er at SkatteFUNN har ført til mer FoU og økt verdiskaping i næringslivet. Regjeringen må derfor gjeninnføre støtte til ulønnet forskningsinnsats, øke timesatsene og beløpsgrensene, samt forplikte seg til en videreutvikling av ordningen.

– Det bør ligge som et tungt bakteppe over Regjeringens budsjettkonferanse som starter førstkommende søndag, mener Kongshaug.

310 mill. kroner mer
Venstre har i lang tid vært opptatt av å styrke den næringsrettede forskningen og foreslo i sitt alternative budsjett for 2008 følgende konkrete tiltak:

Datamus, hånd

Foto: Microsoft

– 75 mill. kroner til å gjenopprette bl.a. ordningen med tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats i SkatteFUNN som regjeringen Stoltenberg II fjernet i 2006.
– 120 mill. kroner til å øke samtlig beløpsgrenser i SkatteFUNN med 25%.
– 75 mill. kroner til å styrke den næringsrettede forskningen gjennom brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) og ordningen med Forsknings- og utviklingskontrakter.
– 40 mill. kroner til å styrke den næringsrettede forskningen gjennom instituttsektoren.

Samlet ville dette styrket den næringsrettede forskningen med 310 mill. kroner i 2008. I tillegg kom Venstres forslag om å øke forskningsfondet med 34 mrd. kroner ut over Regjeringens forslag. Fondet vil etter dette utgjort 100 mrd. kroner, og økningen på 34 mrd. kroner vil — gitt en rentesats på 5 prosent — medføre en ekstra avkastning til forskningsformål på om lag 1,7 mrd. kroner i 2009 ut over Regjeringens forslag.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 17 år siden.**