SLAABERVIG — RASERING ELLER BEVARING?

– En etablering av et seileranlegg i Slaabervig er også tidligere behandlet av Arendal kommune.
I 2002 var denne saken oppe, men ble stoppa primært pga de betydelige miljømessige konsekvenser en slik utbygging ville medføre, skriver Knut Bjørn Bratteland, Slaabervig Vel, før spørsmålet om friområde eller seilsportsanlegg kjem opp til politisk behandling nå i vår.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 17 år siden.**

Færderseilasen 2005

Foto: Gunn-Torill Homme Mathisen

Arendal seilforening lanserte deretter planer om å bygge et landbasert seileranlegg på Hove. Dette ble imidlertid stoppa av Fylkesmannen, pga faren for uakseptable miljømessige inngrep i et verneverdig område.

I 2004 ble det av Arendal kommune besluttet at Slaabervig skulle bevares og gradvis opprustes/forskjønnes og det skulle bevilges penger over 2004-budsjettet til dette.
Det foreligger en konkret plan, blant annet med kart som viser hvilke tiltak som skal gjennomføres. Hogst av underskog, opprustning av murene, steinsetting av bekken, rydding av stiene og rundt dammene, utsetting av benker osv, er beskrevet som tiltak man ønsket igangsatt. Kommunen initierte blinking av trær og velforeningene satte i gang med tynningsarbeid. Planene var altså igangsatt og man venta på ytterligere initiativ/midler fra kommunen. Men her stoppa kommunens engasjement for stedet opp. Intet initiativ ble tatt. Ingen av de lovte midler ble tilført prosjektet fra kommunen. Planen ble lagt i en skuff.

I 2006 tilbød så Arendal kommune ved Planutvalget, seilforeningen Slaabervig med tanke på etablering av seileranlegg.
Dette kom sjølsagt som en stor overraskelse på mange, pga det tidligere avslag og de lanserte – og påbegynte – "grønne" planene for området.

Man må derfor spørre seg; hva er det som er annerledes i Slaabervig nå?
Hvorfor gjelder ikke de tidligere vurderingene og planene lenger?

Det er svært få områder langs med Galtesund som ikke er privatiserte. En utbygging av et seileranlegg vil uansett føles som en privatisering — og fremfor alt – en nedbygging av strandsonen.

Leder i Arendal Seilforening, Finn Thorkildsen, ramser opp en "ønskeliste" ifm det planlagte anlegget. Herfra kan nevnes klubbhus, båthus, jolleslipp, kran, opplagsplass, parkering, "miljøhus" (1000m2) mv. Hvordan dette skal kunne sette et "minst mulig fotavtrykk" er ikke godt å forstå (jf Varsel om regulering fra Arendal kommune av 1.2.08). En utbygging i denne skala vil gjøre store, irreversible inngrep i det som av bl.a. Hisøy historielag omtales som "indrefilèen" på Hisøy.

Samtidig som Arendal påberoper seg å være en miljøby, foreslås det altså nedbygging i strandsonen på et meget verneverdig område. I bystyresak 0008/08 ble det bestemt nedsatt et eget utvalg i kommunen med spesielt ansvar for verning av strandsonen. Hvor er troverdigheten?

For kort tid siden kunne vi lese i mediene at Staten selv vil bestemme i strandsonen. Dette er en konsekvens av at enkelte kommuner selv ikke klarer å forvalte strandsonen på en miljømessig akseptabel måte. Regjeringens forslag til ny strandlov skal sikre strandsonen og innskrenke dispensasjonsretten. Reglene om byggeforbud i 100-metersbeltet langs sjøen skal strammes inn.

Det er mye som tyder på at Arendal er en slik kommune som ikke klarer å ta forvaltningsansvaret alvorlig. Det betyr at denne saken om nødvendig må bringes opp på et rikspolitisk plan og overstyres fra sentralt hold.

Velforeningene i området har tidligere i brev til kommunen pekt på en rekke faktorer som gjør at de er motstandere av et seilsportsenter i Slaabervig. Et nytt brev blir sendt i disse dager.

Det er mange nye politikere i planutvalg og bystyre nå og det er å håpe at disse viser klokskap og ansvarlighet slik at de foreliggende planer stoppes. Det forventes at miljøpolitikere i alle politiske partier griper fatt i saken og viser ansvarlighet i forhold til de kommende generasjoner.
Arendal kommune kan ikke være bekjent av en slik nedbygging, privatisering og rasering i strandsonen i en av de få gjenværende grønne lunger mot Galtesund.

Politikerne må vise vilje til å drøfte alternative plasseringer. Hva med å implementere et nytt, flott seileranlegg ifm utbyggingen av Barbu?

Knut Bjørn Bratteland
Slaabervig

Velforeningane ved Slaabervig er inviterte til Venstres åpne gruppemøte i Arendal kultur- og rådhus mandag 10. mars kl 1745. Her er brev sendt til kommuneplanutvalet i Arendal i 2006:

Til Arendal kommune
Planutvalget
V/ Ole Jørgen Etholm

Arendal, 14.02.2007

Deres referanse: Kpl.innsp.areal.nr 92
Arkivsaksnummer: 05/02381

Innspill til kommuneplanen 2007 -2017

Velforeningene rundt Slaabervig ønsker med dette å komme med innspill til de føringer som kommuneplanutvalget nevner for et nytt reguleringsarbeid i forbindelse med omdisponering for et eventuelt fremtidig seilsportsanlegg i Slaabervig.

Vi viser forøvrig også til vårt brev adressert til Planutvalget i Arendal Kommune ved Nils Løge og Aust-Agder Fylkeskommune Kulturvernavdelingen ved Thomas Hirsch, datert 23.11.2006. Dette brevet finnes vedlagt.

Allmennhetens tilgang
De foreslåtte inngrep vil medføre økt privatisering av strandsonen i området. Slaabervig er i dag det eneste gjenværende friområde med strandlinje til Galtesund og en utbygging og privatisering av strandsonen og området rundt vil være svært negativt for lokalmiljøet og regionen. Området må opprettholdes som et kulturelt bevaringsområde og gjøres ennå mer tilgjengelig for allmennheten og ikke forfordeles til særinteresser som et seilsportssenter vil være..

Terreng, vegetasjon og arealutnyttelse
Slaabervig er et meget verdifullt kulturhistorisk område og en utbygging av denne art vil beslaglegge og rasere store deler av dette særegne området. Vi kan ikke akseptere en slik nedbygging av dette attraktive parkområdet området med strandsone mot Galtesund. Området bør vernes for fremtiden i allmennhetens interesse.

Trafikk areal, båtopplag
Det nevnes i føringene til reguleringsarbeidet at det ikke skal legges opp til store og ødslige trafikk-areal. Et resultat av den foreslåtte omdisponeringen vil nettopp være behovet for parkeringsareal til biler, båttrailere og båtopplag.

Aktiviteter i forbindelse med arrangementer vil kreve rikelig med plass, og krav om tilstrekkelige arealer til formålet vil derfor måtte bli fremmet i etterkant av en eventuell igangsettelse. Med seilforeningens tidligere planer for området friskt i minnet ser vi at denne problemstillingen med stor sannsynlighet raskt vil komme på banen og være med på en gradvis nedbygging av området til nettopp store og ødslige trafikk og parkeringsareal. Anlegg som dette vil også med tiden klart friste til bruk som vinteropplag for båter med tilhørende service fasiliteter som verksted og servicehaller.

Båtplasser
Båtliv er en viktig ingrediens i "det gode liv på Sørlandet". Men båter krever brygger og brygger for fritidsbåter har derfor blitt en ettertraktet og en stadig knappere resurs. Det er viktig at kommunen arbeider med å tilrettelegge for gode og tilstrekkelig mange fritidsbåthavner i lokalmiljøet slik at biltransport til og fra og dermed også behov for parkeringsplass kan begrenses i størst mulig grad. Vi mener derfor at det er viktig at dagens fritidsbåthavn i Slaabervig opprettholdes.

Trafikk og vei løsninger
Veiene som fører ut til Slaabervig er per i dag ikke tilfredsstillende utbygd for å kunne ta imot den økte trafikkbelastningen som en skissert bruksendring av Slaabervig vil medføre.
Veistandarden på hovedadkomsten til Slaabervig går via Strømmen eller via His Kirke og forbi Hisøy Skole. Vi formoder at administrasjonen er vel kjent med at Vikaveien allerede er uvanlig sterkt trafikkert, og at trafikken er økende. Spesielt er trafikken stor i sommerhalvåret. Bare på noen få partier av veien er det etablert fortau. Deler av veien er allerede nærmest livsfarlig for gående, og veien benyttes i dag av barn og eldre som eneste alternativ for i det hele tatt å kunne bevege seg i området. Det er etter vår mening helt uforsvarlig og uakseptabelt å legge til rette for aktiviteter på Hisøy som vil legge ytterligere press på trafikkbildet i området. Økt trafikk på veien forbi skolen må være stikk i strid med de målsetninger man bør ha for å verne skolebarnas sikkerhet. Trafikken over Trommestad og skolen vil dessuten ende opp i en helt umulig tilknytning til Sandvigveien nede i Kolbjørnsvik. Ved store arrangementer med hundrevis av besøkende og med seilbåter på hengere vil det bli et rent trafikkaos i området. Det synes som om utvalget helt har neglisjert de trafikale svært negative forhold når endringsforslaget for Slaabervig er fremmet.

Vi mener at en eventuell utbygging i Slaabervig ikke kan finne sted før problemene rundt de trafikale forholdene er løst. Dette gjelder også i særdeleshet dagens adkomst fra Sandvigveien og ned til Slaabervig området.

Trafikk i Galtesund
Galtesund utenfor Slaabervig er i dag et av de mest trafikkerte områdene på sørlandskysten i tillegg til å være et trangt sjøområde. Trafikken består av nyttefartøy og et stadig økende antall fritidsbåter. Ansamlinger av seiljoller i dette farvannet vil ha store sikkerhetsmessige negative konsekvenser.

I sin innstilling og begrunnelse for at Slaabervig nok en gang foreslås benyttet til seilsportssenter brukes som et av hovedargumentene at byen trenger et landbasert seilsenter bl.a. for å ivareta " byens historie og omdømmebygging" og for å ivareta barn og ungdoms interesser. Slaabervig er på alle måter uegnet som et seilsenter for barn og ungdom. Trafikken i Galtesund er i dag så tett, og økende for hvert år, at det er helt uakseptabelt og forbundet med stor fare å slippe barn og ungdom ut i sundet i mindre seilbåter/joller.
Det brukes videre som et argument at byens omdømme og byens historie trenger et seilsenter. Det kan vi være enig i, men de begrensninger på utbyggingen som utvalget gir uttrykk for, kan ikke på noen måte sammenfalle med slike forventninger. Det synes som om administrasjonen håper å kunne skape et seilsenter som kan fremstå som et landemerke og som kan heve byens omdømme gjennom sitt omfang og sette Arendal på "kartet" som seilerbyen i Norge med sin historikk fra seilskutetiden.
Et slikt genuint seilsenter kan ikke skapes i Slaabervig, der hovedattraksjonen skal være et "mindre klubbhus hvor det også kan selges vafler på søndagene", slik det ble beskrevet av utvalgets formann under hans presentasjon av prosjektet for velets medlemmer.

Velforeningene ønsker med dette å gjøre det helt klart at vi ikke støtter planene om en omdisponering som kan medføre bygging av et seilsportsanlegg i Slaabervig. Vi mener at en bruksendring og en godkjenning av et seilsportsanlegg selv i moderat omfang vil være med på å rasere Slaabervig for all fremtid. All erfaring tilsier at et anlegg av denne art vil generere nye behov med krav om mer areal og med bygningsmasse tilpasset behovene. Det er derfor svært viktig at det ved en eventuell omregulering av Slaabervig grundig blir vurdert hvorvidt første inngrep vil være endelig eller om det kan forventes stadig nye krav om utvidelse av virksomheten som på sikt vil motarbeide målet med omreguleringen og ende i en total rasering av området.

Velforeningene i området står samlet bak et ønske om at det ikke åpnes for aktiviteter som foreslått. Vi anmoder på det sterkeste om at våre synspunkter i saken blir tatt til følge og at planene om de foreslåtte anleggene ikke blir gjennomført.

Undertegnet av velforeningene rundt Slaabervig

————————– ————————– ——————————-
Svein Just Einar Oltedal Anette Knutsen
Slaabervig Vel Sandvigheia Vel Hasseldalen Vel

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 17 år siden.**