Arealplan og byggesak
Serviceboks 650
4809 ARENDAL
Kopi: Fylkesmannen i Aust-Agder v/Miljøvernavdelingen
Arendal 2. mars 2008
HØRINGSUTTALELSE TIL BARBU BRYGGES FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN
Barbu Vel viser til tilsendte reguleringsplan for Barbu Brygge, deres ref: L.nr 6678/08, arkivsaknr: 07/3348 med vedlegg.
Barbu Vel viser til vår høringsutalelse til kommundelplan for Barbu av 24.4.07 og understreker at kommentarene vi hadde til området Barbubukt gjelder fremdeles. I sistnevnte pekte vi blant annet på at kravet om konsekvensutredning med hensyn til støy og svevestøv ikke var overholdt før utsending av høringsdokumentene, og at dette har vært med på å svekke berørte parters muligheter til å uttale seg om denne problematikken i forbindelse med kommunedelplanen.
Videre viser vi til våre merknader om oppstart av reguleringsplanarbeidet av 26.2.07.
Barbu Vel ønsker:
· At Barbu Brygges forslag til reguleringsplan forkastes i sin helhet.
· At det utarbeides et nytt forslag der kommunens eiendom på 11,9 mål reguleres til parkformål (jf Arendal kommunes ønske om bypark i Kommuneplanen 2007-2017)
· At det går tydelig fram av rekkefølgebestemmelene at boligbygging i det øvrige området ikke tillates før man har en ny veitrasé/hovedfartsåre som går utenom Barbu. Sistnevnte av hensyn til støy- og luftforunsningen som i dag er skapt av RV 410.
· At kommunen følger sine egne estetiske retningslinjer for plan- og byggesaksbehandling i Arendal, vedtatt av bystyret 30.3.06 Sak 55/06.
· At det går tydelig fram av rekkefølgebestemmelsene at man ikke gjenåpner elva før kommunen er ferdig med sitt saneringsarbeid av Barbuelva, jf saksfremlegget til planutvalget 10.1.08, av hensyn til kloakkproblematikken.
Eiendomsforhold i planområdet
Vi vil påpeke at Barbu Brygge ikke eier noe av det området de nå fremmer reguleringsplan for. For tomta der Rema 1000 holder til og den nærmeste parkeringsplassen utenfor er det inngått en langsiktig festeavtale (trolig 99 år). Den gamle Jernbanekaia bygsles av Barbu Brygge fra NSB eiendom for omlag 50-60 år. NSB tenker seg muligens å avhende arealene når det er klart hvilken utnyttelsesgrad Barbu Brygge eventuelt oppnår i en reguleringsplan. Arendal kommune eier den gjenfylte bukta, dvs tomta Linjegodsbygget står på og et stort tilnærmet trekantformet område omkring.
Park i Barbubukt er vår første prioritet
Primært ønsker Barbu Vel at det arealet Arendal kommune eier, den gjenfyllte Barbubukt, skal brukes til et sammenhengende stort parkområde. Dette er et areal på vel 12 mål. Det er nå viktig å sikre dette arealet som er forutsetning for en tilstrekkelig stor park. Ideen om park i Barbubukt har stor oppslutning i byens befolkning: Vi henviser til Barbu Vels underskriftaksjon i 2007 som innbrakte mer enn 3000 underskrifter, og den nystartede aksjonen i 2008 initiert av aktører utenfor Barbu.
Barbu Vel har alltid talt for å åpne elva, og det vil vi fortsatt gjøre. Men det ville være feil å bytte åpning av elva mot mer bebyggelse. Åpning og steinsetting av elva og en vakker front mot sjøen er elementer som kan komme på plass senere. Vi har en grønn flekk, to pene trær, 20 meter åpen elv, en fuglebestand av ender, måker og svaner. Elvemunningen er hyppig besøkt av folk som vil se på fuglene, også ornitologer studerer fuglelivet ved Barbuelvas munning. Byparken har allerede svaner og ender på plass!
En utvidelse av den grønne flekken samt litt beplantning burde være mulig å få til uten store kostnader. Parken kan etableres etappevis over tid og flere kan være med å bidra økonomisk, blant andre utbyggerne i Sørlandets Kunnskapshavn Arendal, staten med ulike tilskuddsordninger til opparbeiding av friareal, og sponsing fra det private næringslivet. En park er realistisk — også økonomisk! Et første skritt for å realisere parken er å rive eller flytte "Linjegodsbygget", noe som har blitt lovet fra politisk hold i en årrekke. Nå er det på tide å holde dette løftet også.
Gjenfyllingen av Barbubukt og oppføringen av Linjegodsbygget må Arendal kommune ta det hele og fulle ansvar for. Arendal kommune ofret strandstedets nærhet til sjøen og beboernes gamle båtplasser, for å få muligheter til å utvikle havnevirksomheten og bygge en skjemmende godsterminal som burde fått en mer fremtidsrettet lokalisering i nabokommunen. Senere er det blitt asfalt og parkeringsplasser. Arendal kommune har ansvaret for disse miljøødeleggelsene og burde nå ta et moralsk og samfunnsansvar for å rydde opp etter sitt eget rot.
Kulturminnet Barbu og Arendal kommunes estetiske retningslinjer
Kommunens estetiske retningslinjer er vedtatt av bystyret for to år siden. Barbu Vel forutsetter at kommunen selv ønsker å leve opp til disse, ikke minst i behandlingen av store reguleringsplaner som Barbubukt (noe annet ville måtte karakteriseres som dobbelmoral). Disse reglene må gjelde i det store som i det små. Det heter i retningslinjene at nye tiltak skal tilpasse seg helheten, og kulturminner skal ha tilstrekkelig rom rundt seg (jf Pkt 6 side 30).
Strandstedet Barbu er i dag godt synlig fra sjøen, og når Linjegodsbygget fjernes vil strandstedet igjen ha god visuell kontakt med sjøen, selv om avstanden er over 100 meter. Fra Galtesund ser asfaltflaten ut som en strek — den er knapt synlig.
Strandstedet Barbu ble regulert til Arendal kommunes første antikvariske spesialområde i 1989, og kan betraktes som et stort og sammensatt kulturminne. Et strandsted må være synlig fra sjøen for å ha sin historiske forankring inntakt. Barbu ligger rett innenfor Galtesund, og Barbu kirke ligger som fondmotiv for de som beveger seg innover sundet. Stedet Barbu ligger nettopp her fordi forbindelsen mellom land og sjø var naturlig i elveoset. Her var det litt flat mark, her gikk elva oppover, og Hulveien gikk opp på platået og videre østover. Den første bebyggelsen i strandstedet går lenger tilbake enn Arendals bystatus, og kan gå like langt tilbake som den bymessige bebyggelsen i byen. Men det var på 17- og 1800-tallet strandstedet ble til. Her bodde sjøfolk og håndverkere, folk som bemannet byens flåte og bygde seilskuter på Lykkensborgverven. Her ble tømmer skåret og bjelker hugget til eksportvarer, og her ble korn malt til mel slik at byens borgere fikk sitt daglige brød. Strandstedet hadde stor betydning for byen, selv om det lå utenfor bygrensene til 1902. Da formannskapslovene ble innført 1837 var Barbu det administrative sentrum for den store Austre Moland kommune, og fra 1878 var stedet sentrum i Barbu kommune som omsluttet byen Arendal.
Store deler av det området planforslaget omfatter var en del av strandstedet Barbu. I stranda på Lykkensborg lå et seilskuteskipsverft, med et stort lindetre som landemerke. I strandkanten mot elveosen var det bebyggelse som etterhvert måtte rives og grunn som måtte avståes, noe på grunn av veien, men det meste i forbindelse med at Jernbanekaia ble bygd. Det viktige i denne sammenheng er at store deler av dagens asfaltflate er å betrakte som en del av strandstedet, og den nye bebyggelsen der må oppfattes som en del av strandstedet. Ny bebyggelse må ikke ruve mer enn at den gamle bebyggelsen er godt synlig fra sjøen og fra Tollbodkaia. Det skal ikke bare være bebyggelsen på haugene som er synlig og det skal synes at strandstedet gikk helt ned til sjøen.
I Arendal kommunes estetiske retningslinjer er det også tatt med et punkt om kvalitetskrav for fortetting og nybygg (Pkt 2, side 13), hvor det går fram at bygg og anlegg bør ha stedlig forankring med god estestisk utforming i seg selv, i forhold til omgivelsene og i forhold til landskapet. Vi kan ikke se at dette kravet er oppfylt ved forslaget som er lagt fram av Barbu Brygge.
Barbu Vel ønsker stedlig tilpasset bebyggelse
Vi mener at det er plass til nye bygninger i Barbubukt, og de kan med fordel plasseres der Jernbanekaia var. Disse bygningene må være tilpasset den øvrige bebyggelsen i Barbu, og må ikke overstige 2 etasjer med saltak (cote 10).
Men: Det må understrekes at området ikke er egnet til boligbebyggelse så lenge Riksvei 410 følger Kystveien gjennom Barbu. En oppnår da bedre utnytting av arealene, bl.a. ved at avkjøring fra Kystveien ved Rema 1000 kan tillates. Det kan bygges nærmere Kystveien og støyskjerming blir unødvendig/får et akseptabelt format.
Barbu Vel viser forøvrig til vedtaket i Fylkesutvalget 29.5.07 (sak 91/2007). Fylkesutvalget forutsatte at kommunen tok hensyn til landskapet og omgivelsene i Barbubukt i detaljplanlegging og tilrettelegging av "den nye bydelen". Videre vedtok fylkesutvalget at maksimal byggehøygde må være 3 etasjer i Barbubukt med henvisning til at det må legges vekt på god tilpasning til det historiske og bevaringsvedige bygningsmiljøet.
Veitrafikkstøy er et helseproblem
Støy er blitt et alvorlig samfunnsproblem i landet vårt, og det er veitrafikken som er den verste støykilden. Hele 80 % av all støy som plager oss kommer fra veitrafikken, forteller støystatistikken.
Støy fører hvert år indirekte til mange dødsfall i Norge. Støyforsker Truls Gjestland ved SINTEF forteller til Magasinet på nett at støy er verre enn du selv og politikerne tror.
Støy er helseskadelig, sier altså de som vet mer enn andre om problemstillingen. Særlig er støy i boområder skadelig. Støy er skadelig selv om du sover hele natten, og støyen plager deg selv om du ikke får hørselsskader. Forskning viser at støy gjør deg mer utsatt for trafikkulykker og hjemmeulykker. Støy kan gi fysiologiske endringer i kroppen som økt blodtrykk og produksjon av stresshormoner. I områder med trafikkstøy er folk mer plaget av søvnproblemer og depresjoner, følelse av nedtrykthet, fordøyelsesbesvær, nervøsitet og rastløshet. Langtidseffekten av støy er økning i hjerte- og karsykdommer og psykiske lidelser. Støy gjør oss til og med mindre hjelpsomme og surere, støy øker aggresjonen, skriver Magasinet på nett. (A. Meland: Støy du ikke hører er helseskadelig. 25.8.05). Artikkelen er basert på forskning i Europa, og det er liten grunn til å tro at forholdene er annerledes i Norge. Nesten like mange dør indirekte av vegtrafikkstøy som antall drepte i trafikkuykker hvert år, nemlig rundt 300, sier forskeren fra SINTEF til Magasinets journalist. Dessuten dør hvert år 500 mennesker i hjemmeulykker i Norge, og mange av disse ulykkene er støyrelatert.
Det er derfor ikke uten grunn at man har vedtatt nasjonale retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging.
Støyberegninger og støysoner
Forskrift om begrensning av forurensning er en av de mange statlige forordninger som omhandler støy, og viser at fra statlig hold tas støyforurensingen alvorlig. I de kommende år vil kommunene få mer å gjøre med hensyn til kartlegging av støy og utarbeide handlingsplaner for reduksjon av støy.
Vi som bor i strandstedet Barbu vet noe om støy og støyplager allerede. Mange av oss har fått nye vinduer etter støymålinger, andre har ikke. Vi vet at det blir mer støy i Barbu når bilistene setter på piggdekk om høsten, og vi vet at det blir stille når snøen faller. Vi vet også — meget godt – at støy reflekteres av en uregelmessig fjellvegg. Slik er det i Møllebakken, og støyen fra biltrafikken her kan leses av på støysonekartet helt til Rødmoldbakken. Støy reflekteres også fra fjellveggen innenfor Kystveien øst mot det påtenkte nye boligområdet. Støy bøyer av fra bakken oppover.
Støy er et vanskelig tema som har en teknisk side: Styrken på lyden, lydens frekvens, måling av lyd som en sum av enkelthendelser. Alt dette sammenfattes i kompliserte sammensatte indekser. Utendørs døgnekvivalent støynivå er et uttrykk som sammenfatter ulike relevante faktorer, som f.eks. antall støyhendelser over en viss styrke om natta. Støyen kan måles på stedet, den kan beregnes omkring en støykilde på et digitalt kart, eller den kan, om landskapet er enkelt, beregnes teoretisk ut fra modeller. Aktuelle data som kan legges inn i beregningene er antall kjøretøyer i døgnet, fartsgrensen på stedet og prosentvis tungtrafikk. Reflektorer av ulike slag — en fjellvegg, trevegg eller murkant – kompliserer bildet. Støysoner kan tegnes ut fra visse fastsatte grenseverdier. Støysonekart kan da lages omkring en vei eller en annen støykilde. Et standard støysonekart viser vanligvis to typer soner langs veien, innerst en rød sone, utenfor den en gul sone. Hvitt tegnes der støyen ikke er så kraftig at den har betydning for byggevirksomhet.
Gul sone er en vurderingssone hvor kommunene bør viser varsomhet med å tillate etablering av nye boliger, sykehus eller annen støyømfintlig bebyggelse. Kommunen skal kreve støyfaglig utredning som synliggjør støynivåene ved ulike fasader på den aktuelle bygningene og på uteplass, heter det i retningslinjer for arealbruk i støysonene. Avbøtende tiltak i form av støyskjermer etc er forutsetning for bygging i gul sone. I gul sone står kommunene fritt til å nekte etablering av nye bygninger ut fra en totalvurdering.
Rød sone er på grunn av høyt støynivå lite egnet til boliger eller annen støyømfindtlig bebyggelse. Kommunene bør derfor ikke tillate etablering av ny slik bebyggelse, og de bør være varsomme med å tillate ny bebyggelse i det hele tatt.
Riktignok kan det gjøres unntak fra ovennevnte bestemmelser. Dette gjelder for sentrumsområder og trafikknutepunkter i byer og tettsteder. Tatt i betraktning at Arendal ønsker å profilere seg som en miljøby og at det finnes tilstrekkelige arealer som kan bebygges uten å behøve å bygge i rød støysone, mener vi at kommunen burde sørge for at det ikke bygges boliger i soner som i utgangspunktet er definert som helsefarlige. Det er ikke nødvendig å bygge boliger tett inntil fylkets mest trafikkerte vei. Arendal er ikke Majorstua eller Carl Berners plass.
Statlige myndigheter kan, med grunnlag i retningslinjene, levere innsigelser mot planer. Av Statens Vegvesens høringssvar av 9.5.07 til kommunedelplanen Barbu vises det til en rekke utfordringer knyttet til Kystveien, veinettet og infrastrukturen. I dette svaret går det fram at det må vurderes om det i det hele tatt skal tillates en full utbygging av Barbubukt før det er er på plass en alternativ trase for RV 410 (Kystveien) og en nye vegforbindelse til E18 i fra Arendal øst. Vi kan ikke se at utbygger eller kommunen har i tilstrekkelig grad svart på denne utfordringen i det framlagte reguleringsforslaget.
Støysonekart for Barbu
Til kommunedelplanen ble det, i etterkant, utarbeidet et støysonekart uten ny bebyggelse for 2007 og slik det blir med øket trafikk i 2016. De samme støysonekart er i støyutredningen til reguleringsplanutkastet tegnet med nye boligblokker og støyskjermer.
Statens vegvesen har fått utarbeidet støyberegninger og støymålinger for enkelteiendommer i Barbu, bl.a. eiendommen Barbu 20, som ligger i gul sone på støysonekartene til Rambøll. Firmaet Sinus, som gjorde sine beregninger i 2002, målte utendørs døgnekvivalent støynivå ved boligen til 65 dBA, en verdi som tilsier at eiendommen ligger i rød sone. Eier av Barbu 20 trekker således i tvil om støykartet levert av Rambøll i forbindelse med Barbu Brygges reguleringsforslag, er dekkende for det reelle støybildet (jf høringsuttalelsen fra Glenn Salvesen, Barbu 20, av 26.2.08). Barbu Vel slutter seg til Salvesens skepsis i og med støymålingene ved Barbu 20 ble foretatt i 2002 og at trafikktettheten har ikke avtatt i perioden fram til 2007, heller det motsatte. Vi støtter også Salvesen i hans syn på at andel tungtrafikk som er lagt til grunn i beregningsmodellen som Rambøll viser til er på 7 % og er uendret gjennom hele tiårsperioden (2007-2016). Med utgangspunkt i flere nye, og utvidelse av eksisterende, industriområder øst i Arendal, er andelen av tungtrafikk i beregningsmodellen for lav.
Støyberegninger er et vanskelig fag. Mye tyder på at de røde og gule støysonene skulle vært ytterligere utvidet. Barbu Vel mener at det er grunn til å gjøre ytterligere undersøkelser av støyproblematikken i Barbu før en reguleringsplan kan vedtas.
Avbøtende tiltak og deres konsekvenser for Kystveien og strandstedet Barbu
Barbu Brygge foreslår en rekke tiltak som skal begrense støyplagen for beboerne i de nye boligblokkene. Det kan oppnås akseptable nivåer på støy innendørs i den nye boligblokkene såfremt vinduer og terrassedører holdes lukket, og at det bygges støyskjerming av tilstrekkelig omfang i bakkant av bebyggelsen.
Mot Kystveien skal det bygges garasjer i to etasjer, og på toppen av garasjene skal det anlegges grøntarealer. For å beskytte disse utearealene mot støyen fra Kystveien skal det ytterligere anlegges en tre meter høy støyskjerming, slik at en kommer opp i en høyde på åtte — 8 — meter over Kystveien, uten åpninger eller såkalte siktlinjer bortover. Som en håndsrekning til de bakenforliggende naboene foreslås det at noen av disse støyskjermene lages av glass, slik at naboene kan beholde noe av sin utsikt! Plassert bare noen meter fra Kystveien, vil det gå relativt kort tid innen glasset er så skittent at det ikke vil være mulig å se igjennom det. Hvilken holdning har man til sine naboer når det tilbys utsikt gjennom en skitten glassvegg, plassert 25 meter utenfor stuevinduet?!
Det er nå laget nye støyberegninger, som viser at med disse tiltakene klarer man å oppnå at det meste av utearealene kommer i gul sone. En del arealer nærmest sjøen havner også i hvit sone, der det ikke er plagsom støy. Det står ingen ting i utredningen om hvordan det blir i de øvre etasjene inn mot Kystveien, eller i den vestligste blokken som har rød sone mot hele langveggen.
Beboerne som havner på baksiden får utsikt mot en åtte meter høye støyskjerm. Det er også denne "utsikten" som vil møte alle trafikanter langs Kystveien som kjører forbi blokkene. Kystveien vil bli som en tunnel uten tak, med bolighus på innsiden, og en høy tunnelvegg på yttersiden. I en tunnel er det ekko, refleksjon og forsterkning av støy, og det er dårligere utskifting av luft som inneholder mye eksos og svevestøv. Beboerne bak blokkene vil ikke bare miste sin utsikt, de vil også få opplevelsen av å bo i en tunnel eller en bakgård med 20.000 biler gjennom hvert døgn.
Barbu Vel har bedt Arendal kommune om nye siktanalyser for å se hvordan baksiden av den store støyskjermen vil bli seende ut. Vi har imidlertid fått til svar at det ikke vil bestilles flere siktanalyser.
Mer plagsomt lydbilde
Barbu Vel har hevdet at en støyskjerm som skal beskytte de nye boligblokkene, vil kaste støyen mot beboerne i den gamle bebyggelsen. Støyanalysen forsøker å berolige oss, men vi er ikke overbevist. Dersom det var så enkelt, hvorfor er det da så mye støy rundt omkring oss? Hvorfor bruker ikke Statens vegvesen støydempende materialer på fjellvegger som reflekterer trafikkstøy, f.eks. i Møllebakken?
I støyanalysen hevdes det at med støyabsorberende overflate på baksiden av støyskjermen vil en hindre at støy kastes tilbake og oppover mot den gamle bebyggelsen. Lydnivået vil ikke øke merkbart, står det å lese i utredningen. Men lydbildet kan endre seg, innrømmes det, enkelte frekvenser i lyden kan bli mer dominerende enn i dag, slik at støyen likevel blir mer plagsomt. Det kan komme klager selv om man måler det samme lydnivå som før, står det i utredningen. Men dette punktet er, merkelig nok, ikke utredet i tabeller, kart, kurver eller mer analyserende tekst.
Luftforurensing — et like stort miljøproblem
For Norges finnes det nasjonale mål og grenseverdier for luftkvalitet. I forhold til Barbu er det først og fremst nitrogendioksid (NO2) og svevestøv produsert av biltrafikken som er interessant. Svevestøvet som virvles opp, særlig i tørr vårvind, er helseskadelig og ubehagelig. Det er også en kjennsgjerning at det er svært vanskelig å innføre avbøtende tiltak mot svevestøv, med mindre man går til forurensningskilden.
Av Rambølls Støy- og luftberegninger for kommunedelplan Barbu av 30.4.07 går det fram at Norsk institutt for luftforskning (NILU) har gjennomført en foreløpig (vår kursivering) vurdering av luftforurensning ved Barbu i Arendal. Det er ikke gjort nye beregninger eller egne målinger knyttet til reguleringsplanen.
I ovennevnte rapport fra Rambøll konkluderes det med at sonen rundt veien som vil komme til å overskride grenseverdien for luftforurensning, øker med ca 7 meter fra 2007 til 2016. Det vil igjen si at innen et felt på 21 meter fra midt på veien i Møllebakken, 18 meter fra Kystveien øst, og 7 meter fra Kystveien sør, vil grenseverdien for svevestøv være overskredet. Deler av boligmassen til Barbu Brygge ligger innenfor denne sonen, uten at dette er problematisert i reguleringsforslaget slik utbygger er pliktig til.
Vi kan ikke se at det er lagt fram noe annet enn disse "foreløpige" vurderingene i spørsmålet om luftforurensning. Vi merker oss også at i Barbu Brygges saksframlegg til reguleringsplan er konsekvensene av luftforurensning (svevestøv) utelatt helt. Vi mener at utbygger burde ha redegjort for luftforurensningen, spesielt i lys av de forannevnte støyskjermene som er foreslått. Disse støyskjermene kan føre til at luftforurensningen vil bli enda mer merkbar for den eksisterende bebyggelsen.
Offentlig kommunikasjon
Vi har merket oss at kommunedelplanen ikke fant noen løsning for busstopp i Barbu. Det skal tas opp i reguleringsplansammenheng heter det i kommunedelplanen. Det viser en mangel på logikk når det aktuelle området trolig vil omfatte tre ulike planområder; nettopp avklaring av slike spørsmål måtte være hensikten med en kommunedelplan. Derfor vil vi nevne følgende her: I miljøbyen Arendal må det legges til rette på en slik måte at publikum foretrekker offentlig kommunikasjon. Bussen bør ikke kjøre omveier, eller inn på sideveier for så å snu 180 grader før den fortsetter. I Barbu trengs derfor to vanlige busslommer, en for øst- og en for vestgående trafikk. Busslommen for østgående trafikk bør ligge innenfor planområdet, rett ut for bakeriutsalget i Barbu. Adkomstvei og byggefelt må da forskyves.
Kommentarer til bestemmelser for reguleringsplan for Barbu Brygge
Våre kommentarer i dette avsnittet er basert på at forslaget fra Barbu Brygge ikke avvises (slik Barbu Vel ønsker), men vedtas i en justert form.
§ 3.2 0,75 biler pr husstand Det må regnes minst en bil pr. husstand. Hvor skal de andre bilene parkeres?
§ 3.5 Støy
Støyskjermingen som foreslås som avbøtende tiltak er voldsomme. Det må de naturlig nok være når det skal bygges boliger i en rød sone. Langs Kystveien kommer det opp et 130 meter lang garasjevegg, ca. 5 meter høy, og på toppen av den en 3 meter høy støyskjerm mellom bygningene. Det er foreslått å lage deler av støyskjermen av glass, for at naboene på innsiden av Kystveien forsatt skal kunne nyte den vakre utsikten mot Galtesund, men vi har liten tro på at utsikten vil bli annet enn et skittent og ugjennomsynlig glassvegg. Barbu Vel konkluderer med at det er stor sannsynlighet for at Kystveien vil bli en tunnel (uten tak), der svevestøv og eksos vil ligge lenge i lufta. I nær tilknytning til denne tunnelen skal det bo mennesker som vil på grunn av dette bli påført en enda større helsefare.
Støyutredningen konkluderer med at det etter utbygging ikke vil bli høyere nivå på trafikkstøyen enn før på nordsiden av Kystveien. Det som kan skje er at støyens karakter endres, for eksempel ved at frekvensen blir høyere. En har dermed ingen garanti for at ikke forholdene faktisk blir verre for beboerne på nordsiden av Kystveien. Dersom støyen blir mer plagsom for naboene enn før, bør dette være tilstrekkelig for at erstatningskrav må innrømmes av utbygger. Om man her ønsker dokumentasjon er ikke lydnivå tilstrekkelig, en må også måle lydens sammensetning. Dette er et ansvar som må hvile på utbygger. De grensenivåer som Statens vegvesen bruker har ingenting med naboforholdet å gjøre.
§ 4.0 Byggeområder
Barbu Vel ønsker ikke bebyggelse over kote 10. De to vestligste blokkene må sløyfes, eller bygges lavere. Der adkomstveien er tegnet nord for felt A må det reguleres inn en busslomme, og adkomstveien må derfor forskyves mot sør.
4.1 Felt A
Barbu Vel mener at denne sonen ikke bør bebygges. Om den likevel bebygges bør ikke husene overskride kote 10.
4.2 Felt B
Maks tillatt takhøyde er kote 10. Oppstikk over taket er maks 1,5 meter, og inngjerding skal være transperant.
4.3 Felt C
Maks tillatt takhøyde er kote 10. Oppstikk over taket er maks 1,5 meter, og inngjerding skal være transperant.
4.4 Felt D
Rema 1000 og Kystverket. Tillates ikke bygd høyere enn i dag.
4.5 Felt E
Dette er dagens fiskemottak og fiskebutikk. Tillates ikke bygd høyere enn i dag. Denne bygningen har en i øynefallende plassering, er rimelig harmonisk i sine proposjoner og bør ikke tillates påbygd.
§ 5 Veisystem
Strandpromenaden er omtalt i det lange og brede, men her er det tydelig at utbygger ønsker å lede gangtrafikken forbi på innsiden. En bro over Barbuelva, med gangvei over Kystveien, men uten god forbindelse østover langs Kystveien. Vi savner en forbindelse fra fotgjengerovergangen ved bakeriutsalget videre til Rema 1000, og vi savner en forbindelse fra gangbroa til fortauet langs Kystveien.
5.4 Gangvei 1
Gangbru over RV 410 på dette sted har liten hensikt. Svært få vil være interessert i å bruke brua fordi den blir en lang omvei for de fleste. Gangbrua er ikke basert på undersøkelser i området, og den er dessuten prosjektert rett inn i en privat hage ved Lykkensborgveien. Hele hagen forsvinner. Dersom det viser seg å være behov for en gangbru, bør den plasseres ved Rema 1000, og føres inn til Lykkensborgveien mellom Lykkensborgveien 17 Kystveien 27. Denne plasseringen gir blant annet kortere vei til eldreboligene lenger øst i Lykkensborgveien.
5.5 Gangvei 2
Er dette den såkalte Strandpromenaden gjennom området? Barbu Vel savner en beskrivelse av hvordan denne veien går gjennom området for å avsluttes med en grei videre forbindelse til sykkel — og gangveien videre østover langs Kystveien fra Rema 1000.
6.1 Offentlig friområde
Det er en tilsnikelse, eller misbruk av ord, å kalle disse små grønne flekkene for parker. Park 2 er nærmest å sammenlikne med en trafikkøy.
De grønne områdene mellom bygningene betrakter vi som felles for beboerne i blokkene. Ingen utenfra vil gå inn mellom bygningene og legge seg til, sette opp grillen, etc. Området vil dessuten bli privatisert ved at de nærmeste beboerne etterlater havemøbler etc. Folk utenfra vil ikke føle seg velkomne. Således er det også en tilsnikelse av utbygger å kalle disse grønne utearealene for arealer åpne for offentligheten.
Oppsummering og avsluttende kommentarer
I det foregående har vi pekt på følgende som begrunnelse for hvorfor man ikke skal vedta Barbu Brygges forslag til reguleringsplan:
· Reguleringsplanen ivaretar ikke i tilstrekkelig grad kulturminnet Barbu og følger ikke Arendal kommunes estetiske retningslinjer for plan- og byggesaksbehandling i Arendal av 30.3.06.
· Det er ikke redegjort i reguleringsplanen for hvordan man skal utbedre infrastrukturen/alternativ trase for RV 410 slik Statens Vegvesen etterlyser i sitt høringssvar av 9.5.07.
· Veitrafikkstøy er et ikke ubetydelig helseproblem. Mye tyder på at det framlagte støykartet ikke reflekterer det reelle støybildet; de røde og gule støysonene skulle vært ytterligere utvidet. Barbu Vel mener at det er grunn til å gjøre ytterligere undersøkelser av støyproblematikken i Barbu før en reguleringsplan med støyømfiendtlige formål, kan vedtas. Føre-var-prinsippet bør gjelde her!
· I Barbu Brygges saksframlegg til reguleringsplan er konsekvensene av luftforurensning (svevestøv) helt utelatt, og slik sett oppfyller ikke utbygger sin utredningsplikt.
· Arendal kommune kan ikke defineres som et pressområde for boligbygging. Ved planlegging av nye boligområder bør man derfor velge områder som i utgangspunktet ikke er definert som helsefarlige. Arendal kommune bør ikke bevisst legge et stort boligprosjekt i rød sone — en sone som per definisjon er helseskadelig å bo i.
· Vi kan ikke se kommunen har hatt en representant som ivaretar barn og unges interesser med i planbehandlingen, slik det er stilt krav om.
I reguleringsplanen vises det til rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging. Målsettingen med retningslinjene er å redusere spredt og transportkrevende utbyggingsmønstre. Videre står det: Arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Dette har av utbygger og en rekke andre aktører blitt tolket i retning av fortetting nær sentrum, og at denne fortettingen er god miljøpolitikk. Vi er ikke overbevist om at en fortetting i Barbu vil gi de gevinstene som de rikspolitiske retningslinjene tar til orde for. Vi mener at begrepet "god miljøpolitikk" bør også romme "god helsepolitikk", "trygge skoleveier", og "et godt bo- og utemiljø uten forurensning". Det er heller ikke gitt at de som bosetter seg i "Barbu Brygge" vil bruke mindre bil — enn folk som bosetter seg eksempelvis i Myra-Bråstad-området (hvor det er kort vei til butikker/Stoa, E-18, idrettsanlegg og skole). Boligbygging i Myra-Bråstad-området vil i det minste være mer barne- og helsevennlig.Vi stiller således spørsmål ved den samfunnsøkonomiske analysen som er lagt til grunn for "miljøargumentet".
Det er mange ulike hensyn som settes opp mot hverandre i spørsmålet om utbygging i Barbubukt. Det er rikspolitiske retningslinjer vedr fortetting vs rikspolitiske retningslinjer vedr bygging i områder som er helseskadelig (grunnet støy og lutforurensning). I tillegg skal det tas hensyn til kulturminner, verneinteresser, estetikk og hvorvidt man skal bygge igjen strandsonen eller ikke. Barbu Vel mener den beste løsningen for Arendal er å regulere som mye som mulig av Barbubukt (minimum den kommunale eiendommen på 11,9 mål), til parkformål. Det er på denne måten man ivaretar flest hensyn, nemlig ivaretakelse av helse, kultur, verneinteresser, estetiske hensyn, og man beholder strandsonen åpen for allmennheten.
For Barbu Vel,
Torunn Olsen
Leder av Barbu Vel