Det er uforståelig at E18 mellom Tvedestrand og Arendal ikke er nevnt i Nasjonal Transportplan. Dagens E18 har en uakseptabel standard, først og fremst fordi den er livsfarlig både for myke og harde trafikanter. Det er ikke plass til fotgjengere og syklister, den er smal i forhold til all trafikken som går der, det er få forbikjøringsmuligheter og det er mange stygge utkjørsler. Det er udiskutabelt at noe må gjøres. Men det er ikke udiskutabelt at 4-felts motorvei er eneste alternativet.
En større vei vil føre til mer trafikk, både persontrafikk og tungtrafikk. Det er vanskelig å se sammenhengen med tilrettelegging for mer trafikk, samtidig som alle jobber for å begrense klimagassutslipp. En må stille spørsmålstegn ved om nødvendigheten av og retten til hver eneste biltur. En må være klar over at en ny E18-trase vil føre til store naturinngrep i et område som har få, større sammenhengende naturområder igjen. Veien vil også være effektive gjerder for viltet.
Det er like uforståelig at jernbanen på Sørlandet heller ikke er nevnt i Nasjonal Transportplan. En kystjernbane som går der folk bor, med hyppige avganger og bygget for høyfart, vil løse transportbehovet for mange, og gi mindre behov for plass til utallige biler på veiene.
Argumentasjonen om at veiene må bli så bra at de skaper et reelt arbeidsmarked fra Porsgrunn til Kristiansand er bakvendt med dagens klimautfordringer, der vi må bygge samfunnet slik at vi slipper et stort transportbehov. Utfordringen blir å skape arbeidsplasser der folk bor, og å skape slike arbeidsplasser at en kan arbeide uansett hvor en er. Mye av den moderne teknologien gjør dette mulig.
Men uansett, dagens standard på E18 kan ikke aksepteres. Om vi må vente på ny vei kort eller lenge, må veien utbedres, slik at alle trafikantene, både de harde og de myke, kan ferdes trygt.