Kommentar: Rød-grønt kraftløfte var rent lureri

Når læreboken om politiske løftebrudd skal skrives, kommer det til å være flere bidrag fra dagens rød-grønne-regjering. Selve kroneksempelet kommer til å bli løftet om å tilby industrien elkraft til under markedspris.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 17 år siden.**


Av Gunnar Kvassheim, stortingsrepresentant for Venstre

Gunnar Kvassheim

Foto: Rune Kongsro

I en stortingsdebatt for få uker siden gjorde olje- og energiminister Åslaug Haga det definitivt klart at dette valgløftet er annullert. Det kommer ingen ny runde med elkraft til industrien under markedspris. Regjeringen verken kan eller vil levere det mange bedrifter og lokalsamfunn har ventet på siden regjeringsskiftet for to og et halvt år siden.

Et nytt kraftregime for industrien var et svært sentralt tema under valgkampen før stortingsvalget i 2005. Vi er mange som mener at nettopp denne saken, og de konfliktlinjene som ble dratt opp knyttet til den, kan ha hatt betydning for mandatfordelingen i flere fylker og således også hatt for hvilket regjeringsalternativ som vant fram.

De rød-grønne partiene og deres representanter brukte denne saken rått, og deres budskap var ikke til å misforstå. Jeg hadde gleden av å debattere industrikraft bl.a. i Folkets Hus i Sauda. Det var ikke én av de som var tilstede i salen, som var i tvil om at de rød-grønne partiene garanterte et nytt kraftregime raskt og effektivt om det ble regjeringsskifte. Og alle som har sin virksomhet knyttet til Hydros fabrikk på Karmøy kunne heller ikke være det minste i tvil om om hva som kom til å skje dersom de rød-grønne partiene kom til regjeringsmakt. Budskapet var entydig. Det skulle bli gunstige industrikontrakter, og det fantes et juridisk og politisk handlingsrom som gjorde dette mulig. Det handlet bare om politisk vilje, og en gunstig løsning for industrien skulle komme meget raskt. Nå vet vi at dette bare var politisk lureri.

I dag er vi like langt fra å få en løsning på det som skulle gå kjapt og effektivt om det ble regjeringsskifte, som vi var for to og et halvt år siden. Og det er faktisk slik at for noen bedrifter som har ventet i god tro, er situasjonen vanskeligere når de nå skal gå i markedet og få en kommersiell kontrakt, enn om en hadde handlet tidligere og ikke trodd på løftene fra de rød-grønne politikerne.

Forhistorien til denne saken er nesten ti år gammel. Da vedtok Stortinget at tiden for de samfunnsbestemte kraftkontraktene var over. Det var en entydig beskjed, ikke minst var Arbeiderpartiets folk krystallklare. Bedriftene måtte gå i markedet og finne en langsiktig løsning. Flere bedrifter fulgte beskjeden og ordnet seg med kontrakter de lever godt med i dag. Men etter noe tid kom det signaler fra enkelte partier om at det likevel ville være en åpning for elkraft under markedspris for industrien. Det skapte ubegrunnede forventninger, som har gjort vondt verre for flere bedrifter.

Da Åslaug Haga gravla løftet om et nytt kraftregime lanserte hun en pakke med ulike tiltak, som skulle være et alternativ til gunstige kraftkontrakter. Det som foreslås er lite forpliktende og lite konkrete, bortsett fra at statsråden sammen med representanter fra LO og NHO skal på studietur til andre land for å se nærmere på denne problematikken! De andre elementene er velkjente og er overhodet ikke det en lovet.

Jeg håper nå at flere bedrifter finner en løsning i markedet, slik Eramet i Sauda har gjort. For Hydro på Karmøy er det tidskritisk å få en løsning, som kan utløse den planlagte milliardinvesteringen i nytt moderne anlegg. Det er handlingsrom for at kraftselger og kraftkjøper kan finne en god kommersiell løsning, hvor også gevinst og risiko knyttet til svingninger i råvareprisene reflekteres.Det er uansett tragisk at de rød-grønne partiene valgte å bruke denne saken i valgkampen som de gjorde. Det har kostet industrien dyrt, og det har satt politikken i vanry.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 17 år siden.**