Særlig gjelder dette forhold knyttet til private, kommersielle interesser som forsikringsselskaper. Venstre foreslo ifjor et i et forbud mot bruk av opplysninger i pasientjournaler til kommersielle aktører som f.eks. forsikringsselskaper og ba samtidig Regjeringen utrede og legge til rette for at nødvendige helseopplysninger gis i særskilt erklæring.
Lite har skjedd
Justisminisister Storberget uttrykte den gang støtte til dette, men ingenting er skjedd fra regjeringens side. – Rammene for hva som oppfattes som « normal » og « frisk » blir stadig trangere, og det finnes mange eksempler på at kortvarig bruk av enkelte medisiner defineres som risiko for sykdom, eller disposisjon for sykdom og dermed brukes for å korte ned på erstatning eller til ikke å gi mulighet for å tegne helseforsikring, sier Venstres nestleder Trine Skei Grande.
Forsikringsselskapene med vide fullmakter
Når man i dag undertegner en søknad om helseforsikring, samtykker man samtidig til at forsikringsselskapet får tilgang til pasientjournalen, eller til å spørre fastlegen om hvilke sykdommer den enkelte har hatt. Selskapene kan bruke disse opplysningen til å nekte folk forsikring.
– Det er etter Venstres mening svært betenkelig at pasienter ikke kan ha trygghet for at fortrolig informasjon forblir mellom lege og pasient. Det er avgjørende at helsevesenet har tillit i befolkningen. Engstelse og utrygghet kan oppstå når opplysninger som er gitt i fortrolighet til helsepersonell, blir videreformidlet til en kommersiell aktør uten at pasienten selv har kontroll, sier Grande.
Opplysninger på avveie
Venstre er også bekymret for at verken pasient eller lege har reell råderett over hvordan pasientinformasjon blir brukt i andre sammenhenger. Venstre har fått mange tilbakemeldinger om at pasienter vegrer seg for å ta kontakt med helsetjenesten fordi de ikke vil gi personlige og sensitive detaljer som blir stående i journalen og kanskje senere brukt mot dem.
Problemstillingen gjelder også i erstatningssaker. Pasientopplysninger tolkes på en måte som kan forkorte erstatning ved for eksempel bilulykker og lignende. Hvis pasienter tidligere har hatt problemer med for eksempel hodepine eller psykiske plager, kan dette fortolkes som en permanent lidelse av forsikringsselskapet, til tross for at legen kan mene noe annet.
– Det blir vanligere og vanligere å skaffe seg livsforsikringer og helseforsikringer. Det er svært betenkelig at et stort antall instanser, også kommersielle, skal ha tilgang på private opplysninger om oss. Koblingen mellom kommersielle interesser og sensitive personopplysninger er svært problematisk, mener Trine Skei Grande.