Direktivet pålegger teleoperatører og internettleverandører å lagre opplysninger om tid, sted og mottakere av telefonsamtaler, sms og internettilgang i minimum seks måneder og maksimum to år.
Det skal logges og lagres hvem som ringer til hvem, hvor man er i verden når telefonsamtalene finner sted, og på hvilke tidspunkt samtalen finner sted. Alle disse detaljene skal også lagres for tekstmeldinger. For internettbruk vil det bli lagret informasjon om IP-adresser, navn og adresse på registrerte nettbrukere, tidspunkt for inn- og utlogging, avsender og mottaker av all e-post, samt geografisk lokalisering. Hva du skriver eller sier blir riktig nok ikke lagret, men all detaljert data om trafikken.
Hensikten med direktivet er å bekjempe terror og organisert kriminalitet, og det er noe vi lovlydige borgere har et sterkt ønske om. Spørsmålet er på hvilken måte det skal gjøres. Jeg mener de blir feil å gjøre en så stor inngripen i vanlige folks private kommunikasjon i tilfelle vi kanskje en gang i løpet av fremtiden vil gjøre noe kriminelt. Skulle dette bli innført, vil vi alle bli behandlet som potensielt kriminelle. Dessuten tror jeg de kriminelle vil finne nye måte å kommunisere på, dersom dette direktive blir innført. Og hvem rammer de nye reglene da? Jo, de lovlydige borgerne som meg og deg.
I dag sletter teleoperatører opplysninger fortest mulig. De blir lagret kun så lenge det er behov, slik at de kan sende ut korrekt faktura. Men politiet har allerede i dag mulighet til å lagre opplysninger lenger, dersom det er mistanke om kriminell virksomhet blant enkeltpersoner. Det synes jeg burde holde.
Det er svært viktig å finne gode virkemidler som kan fange opp alvorlig kriminalitet og bekjempe terror. Overvåking av lovlydige borgeres private kommunikasjon kan umulig være det rette svaret på å avdekke de verste kriminelle. Virkemidlene i dette direktivet synes jeg ikke står i stil til det man ønsker å finne løsningen på. For ønsker vi virkelig et samfunn som skal overvåke alle fordi noe få er kriminelle?
Vårt demokrati bygger på en fri og kritisk presse. Mediene spiller en viktig rolle ved å sette dagsorden og formidle informasjon. Og ofte er det media som setter saker på dagsorden. Hvis all telekommunikasjonstrafikk vil bli overvåket, kan det spores opp pressens kilde til informasjon. Det vil få følge for hva pressen skriver om. Det er ikke pressens problem, men allmennhetens. Fordi vi risikerer at kritikkverdige forhold ikke kommer frem i lyset. Kildevernet er det som sikrer retten til at du og jeg kan være anonyme hvis vi ønsker å varsle om en alvorlig sak. Jeg tror mye som bør komme frem i offentligheten vil bli skjult hvis man ikke kan stole på at man kan være anonym. Spesielt i saker hvor man risikerer straffeforfølgelse.
For personvern og muligheten til å være anonym, er sterkest i akkurat de sakene som dette direktivet har som mål å finne ut av. Nemlig når det gjelder alvorlig, organisert kriminalitet og terror. Da kan reglene i direktivet faktisk virke mot sin hensikt nemlig ved at ingen tør gi ut opplysninger som kan være avgjørende for å oppklare saken.
Personvern og bekjempelse av kriminalitet er ingen motsetning. Men det kan av og til være nødvendig å vike på prinsippene for personvern i kampen mot organisert kriminalitet. I de tilfeller mener jeg vi må finne virkemidler som kan målrettes mot det man ønsker å oppnå. En generell mistenksomgjøring av alle, er ikke mitt svar på problemet. Men det er en vanskelig kombinasjon. Nå skal direktivet igjennom en politisk behandling på Stortinget. Venstre har alt vedtatt å gå i mot direktivet. Men det gjenstår det å se konklusjonen til de andre partiene og de folkevalgte.
Tonje Løwer Gurholt
Dette er en kronikk skrevet for TA)