Vi må legge forholdene til rette for at flere skal kunne arbeide lengre. Venstre håper og tror at Leveraas sin bekymring for at 70-åringer utestenges fra arbeidslivet blir kortvarig. Dette fordi mangelen på arbeidskraft etter hvert vil bli så stor at arbeidsgivere vil tvinges til å ta i bruk større deler av befolkningen.
Vi må ha et fleksibelt system som gir rom for at de som vil jobbe etter fylte 70 år skal få anledning til det, og som ikke legger hinder i veien for individuelle løsninger. Men for å få flere til å stå lenger i arbeid, er det ikke bare å fjerne eller heve aldersgrensen som skal til.
Venstre mener at skal vi klare å få arbeidsgiverne til å gjøre det mer attraktivt å beholde sin aldrende arbeidskraft må vi bruke både pisk og gulrot. Vi trenger all den arbeidskraft vi kan få, og skal vi klare å få arbeidstakere til å stå lenger i arbeid må vi gi incentiver som kan styrke kompetansen til eldre arbeidstakere som trenger det.
Bedrifter og offentlige virksomheter som ikke oppmuntrer seniorer til å stå lenger i arbeid og legger forholdene til rette for dette bør i større grad også bære kostnadene ved at arbeidstagere tar ut tidligpensjon. Mange kommuner har vært flinke til å finne gode løsninger som stimulerer til å stå i jobb. I Bærum kommune kan alle ansatte over 62 år velge mellom uttak av bonus på 20.000 i året, redusert arbeidstid med 80 % jobb for 100% lønn, økt fritid med 10 dager pr år og 15 dager etter fylte 64.
Men hva skal vi gjøre med kommuner som har dårlig økonomi, skal deres ansatte bli forskjellsbehandlet med ansatte i det samme yrket i andre kommuner? Her har Venstre foreslått en statlig prøveordning, slik at kommuner med dårlig økonomi kan søke å finansiere tiltak for arbeidstagere over 62 år.
Arbeidstagere mellom 67 og 70 år bør ikke får avkorting av sin pensjon hvis de velger å arbeide mer. Det kan også være verdt å prøve midlertidige ansettelser for de over 67 år. Generelt bør vi få et mer fleksibelt arbeidsliv for seniorer. Mest av alt handler dette om å snakke med sine ansatte, ta deres behov på alvor og gi de muligheten til å stå i arbeid lenger.
Arbeidsstyrken i Norge er alt annet enn en homogen masse, og det må vi ta høyde for. Derfor mener Venstre at vi må ha mer tilrettelegging for enkelte yrkesgrupper enn andre. Skal vi forebygge muskel- og skjellettlidelser så må vi inn med mer forebyggende tiltak på et mye tidligere tidspunkt enn i dag. Dårlig rygger kommer ofte etter 15 år med mye løfting. Da må tiltakene inn tidlig også. For kvinner i tunge omsorgsyrker kan fleksible turnusordninger og mer bruk av tekniske hjelpemidler for å unngå tunge løft, være løsningen. Også ansatte i private bedrifter som bedriver tungt fysisk arbeid må vi ta ansvar for, men her som for statlige eller kommunalt ansatte må arbeidsgiveren ta ansvar. Igjen vil jeg komme tilbake til dette med pisk og gulrot. Uten pisken vil endringene ta mye lenger tid, enn det vi har til rådighet. Gulrota er der for å kompensere for de tiltakene som arbeidsgiveren må sette i verk, for å kunne beholde sine ansatte over fylte 62 år.
Skal vi opprettholde velferden i Norge i framtida må vi ha flere i arbeid lenger. Derfor vil Venstre være i forkant og legge forholdene til rette for å kunne la den voksende aldrende gruppen arbeidstakere få fortsette å være arbeidstakere så lenge de orker og vil.