Interpellasjon fra Franziska Wika, Nordland Venstre
Folkehøgskolene i Nordland Fylke
I tillegg til å være utdanningsinstitusjoner er folkehøgskolene viktige kulturbærere og næringsbedrifter. Gjennom sin historie ivaretar skolene viktige kulturminner.
Folkehøgskolen har vært en del av opplæring og utdanning i Norge gjennom snart 140 år. Med tilknytning til folkeopplysning, organisasjonssamfunn og studievirksomhet har den hatt betydning for utvikling av demokrati og samfunnsengasjement, både i det politiske liv og i det frivillige organisasjonslivet. Vi opplever folkehøgskolens rolle i dag som en viktig utviklingsarena for ungdom og en naturlig del av elevenes helhetlige utdanningsløp. Det kan hevdes at et år på folkehøgskole øker elevenes dyktighet og motivasjon for senere studier, for eksempel ved at flere velger å ta videre utdanning, og at feilvalg av utdanning forhindres. I debatten rundt frafallet i den videregående skole er det nærliggende at nytenking og samarbeid mellom folkehøgskolene og Fylkeskommunen kan bli aktuelle innspill i fremtiden. Folkehøgskolene er en trygg havn, hvor ungdommen kan søke ly for karrierejaget og konkurransesamfunnet, en nødhavn for de som har fått skader og sår i kampen om å være vellykket, har problematiske hjemmeforhold og andre påkjenninger.
Folkehøgskolene er aktive i forhold til samfunnet for øvrig når det gjelder å fremme kunnskap om og forståelse for demokrati, det flerkulturelle samfunnet og menneskerettigheter.
Folkehøgskolene er dessuten kulturelle kraftsentre gjennom å formidle møte med levende og folkelig kultur, og ved å gi elevene impulser til å bli aktive deltakere i kulturlivet. 2008 er erklært som mangfoldsår og også her kan et verdifult samarbeid tenkes.
Folkehøgskolene rekrutterer mange av sine elever fra andre Fylker og er dermed et utstillingsvindu for Nordland i et markedsførings- og reiselivsperspektiv.
Det er ikke noen hemmelighet at Folkehøgskolene sliter økonomisk bl.a. fordi at det bl.a.må brukes penger til bygningsvern som skulle ha gått til annen vedlikehold.
Spørsmål:
Hvor høy er det fylkeskommunale tilskuddet til den enkelte folkehøgskolen i dag og hvordan beregnes det?
Hvordan ser Fylkesråden for seg et fremtidig samarbeid med folkehøgskolene i Nordland?
Vil Fylkesråden ta initiativ til samarbeid med folkehøgskolene angående undervisningstilbud, bygningsvern og utvidete rammer for økonomisk støtte?
Svar ved Fylkesråd Trud Berg
Etter paragraf 17 i lov av 8. juni 1984 om folkehøgskoler ble 5/6 av folkehøgskolenes godkjente driftsutgifter dekt av Staten, mens de resterende 1/6 ble dekt av den fylkeskommunen den enkelte skole lå i. I henhold til Ot.prp. 79 (2001-2002) om lov om folkehøgskoler ble dette endret slik at Staten fra 2003 dekker alle godkjente driftsutgifter for folkehøgskolene. Utdanningssektoren i Nordland fylkeskommune ble derfor fra 2003 redusert med 3,9 millioner kroner. Begrunnelsen for endringen i offentlige tilskudd til folkehøgskolene var at fylkeskommunene ikke hadde noen innflytelse på driftsrammene til folkehøgskolene. Dette betyr at det ikke lenger gis noe fylkeskommunalt driftstilskudd til folkehøgskolene.
Elever som søker inntak ved folkehøgskoler er i målgruppen for oppfølgingstjenesten, og dersom disse elevene har behov for særskilte tiltak, kan folkehøgskolen søke om tilskudd. Før 2004 ble det årlig gitt flere slike tilskudd til folkehøgskoler, for eksempel til oppfølging i enkeltfag, ekstra lærer eller assistent/miljøarbeider. Fra 2004 er midlene til oppfølgingstjenesten lagt ut til de videregående skolene. Det vil si at eventuelle tilskudd til folkehøgskoler til særskilt oppfølging av enkeltelever behandles av oppfølgingstjenesten, PPT og den lokale videregående skolen. Etter det vi kjenner til, er det i noen tilfeller gitt slike tilskudd i de seinere år, men den lokale oppfølgingstjeneste og videregående skole må vurdere slike søknader i forhold til andre tiltak for målgruppa. Vi kjenner også til at folkehøgskoler søker elevenes hjemkommune om oppfølging på fritiden.
Jeg ser helt klart folkehøgskolene som et verdifullt innslag i utdanningstilbudet for norsk ungdom, slik interpellanten har gjort rede for. Dette er også kjent for videregående skoler og oppfølgingstjenesten. Ved besøk ved Lødingen videregående skole nylig ble jeg informert om at de kjøper tjenester ved Sandvik folkehøgskole for enkeltelev.
Ansvarsfordelingen mellom forvaltningsnivåene er imidlertid slik at fylkeskommunen ikke kan ta økonomisk ansvar for driften av folkehøgskolene, Fylkeskommunen ved de enkelte videregående skoler og oppfølgingstjenesten må imidlertid gjerne samarbeide med folkehøgskolene i den utstrekning dette er til fordel for enkeltelever og ungdom i oppfølgingstjenestens målgruppe.
[/b] skriftlig spørsmål:[b]
[b]Nordland Fylkeskommunes holdning til omfang av skoleelevers arbeid utenom skoletid
Norges skoleungdom arbeider som aldri før. Det kan være mange momenter som spiller inn når elever i videregående skole søker etter arbeid. Foreldrenes økonomi, drømrealisering og sosiale krav er noen. Et arbeidsmarket som skriker etter arbeidskraft gjør det mulig for skoleungdom å bruke sin rekreasjonstid til arbeid. Arbeidsmiljøloven § 11 «Arbeid av barn og ungdom» regulerer arbeidstid for ungdom under 18 år. Den er imidlertid ufullstendig fordi den ikke sier noe om ungdom i videregående opplæring som har fylt 18 år og er myndig. Det er derfor viktig at Fylkeskommunen som skoleeier har en uttalt holdning slik at rektorene og lærere kan gi elevene informasjon som er felles for alle videregående skoler i Nordland Fylke.
Spørsmål:
Hva er Nordland Fylkeskommunes holdning til omfanget av skoleelevers arbeidsaktivitet utenom skoletid og hvordan håndheves disse retningslinjene?
Svar fra Fylkesråd Trud Berg
Nordland fylkeskommune har ingen nedskrevne retningslinjer for omfanget av skoleelevers arbeid utenom skoletida. Vi har heller ikke statistikk som dokumenterer hvor stort omfang slikt arbeid har.
De videregående skolene oppfordrer selvsagt alle elever til ikke å påta seg arbeid som går ut over skolearbeidet. Dersom det er mistanke om at så er tilfelle, vil dette bli fulgt opp av skolen, bl.a. gjennom den obligatoriske elevsamtalen.
Fylkestinget har vedtatt at det skal gjennomføres en levekårsundersøkelse blant hybelboere i videregående skoler i Nordland. Jeg går ut fra at problemstillingen som er reist her, vil bli nærmere belyst i denne undersøkelsen.