Videre ville maktbalansen i Sentral-Asia bli forrykket, ekstremister ville få vind i seilene og terrorister ville få nye fristeder. Det hører med å nevne at nabolandet Pakistan har atombomber. Sist, men ikke minst ville verdenssamfunnets vilje og evne til å løse problemer av denne typen bli betydelig svekket. En seier for terrorisme og undertrykkelse kan vi derfor aldri godta. Dette krever et kontinuerlig fokus på vår strategi i Afghanistan.
BalanseRegjeringens Afghanistan-strategi tar sikte på en balanse mellom den sivile, humanitære og militære innsatsen. Den sivile og humanitære innsatsen vil i år bli økt til 750 millioner kroner, noe som vil ta den opp til samme nivå som den militære innsatsen. Dette sender et viktig signal til allierte og andre om at den sivile og humanitære satsingen må intensiveres for å lykkes. Afghanistan er etter mange år med krig et av verdens fattigste land, og behovet for primær og sekundær helsepleie er mange steder kritisk. Hvis vi ikke lykkes med å bedre den humanitære situasjonen, kan mange afghanere bli sendt i armene på Taliban.
Dobbeltkommunikasjon lagt til sideGitt alvoret og ansvaret det er å sende tjenestemenn og -kvinner ut på farlige oppdrag langt fra Norge, er vi glad for at det er en bred politisk enighet om dette. Heldigvis ser vi ikke spor etter SV i strategien. All uklarhet og dobbelkommunikasjon er lagt til side til fordel for en samlende linje fra regjeringens side. Vi håper at dette vil ligge til grunn for den videre debatt i Norge om vårt engasjement i Afghanistan.
FNs rolleVenstre støtter at FN skal få en tydeligere og sterkere rolle i Afghanistan. Mer konkret skal FN spille en viktigere koordineringsrolle knyttet til den sivile og politiske innsatsen. Videre er det et stort behov for å koordinere og avstemme denne innsatsen med den militære. FN bør fylle denne viktige rollen. Vi ser at mange donorland og bistandsaktører på bakken opererer på egen måte i sine avgrensede områder. Dette går på bekostning av effektivitet og dermed vår evne til å lykkes. Sett i lys av dette støtter Venstre arbeidet med å oppnevne en ny spesialutsending for FN som får et sterkere mandat til å koordinere sikkerhetstiltak og utvikling av sivile prosjekt.
Naivt om FNs rolleEn slik styrking av FN betyr ikke at vi skal svekke NATO, snarere tvert imot. Vi må styrke begge deler. Vi mener det er naivt å tro at FN kan lede militære operasjoner mot Taliban. Til det er oppgavene for skarpe og krevende. NATO bør fortsatt kunne slå til mot Taliban med stor styrke. Alt annet vil bidra til å forlenge krigen. Det vil derfor i praksis ikke være mulig eller hensiktsmessig å sette et skille mellom offensive og defensive operasjoner. Videre bør det være færrest mulig operasjonelle begrensninger på NATOs styrker. Dette gjelder også for norske soldater. Vi mener ikke med dette å si at Norge nødvendigvis bør være til stede med soldater i sør. Det bør militære ledere ta stilling til.
Avslutningsvis vil vi nevne at Afghanistan-strategien tar sikte på å styrke afghanernes eierskap til egen utvikling. En "afghanisering" av så vel den politiske som den militære og sivile innsatsen står her sentralt. Dette innebærer blant annet at afghanske institusjoner skal styrkes, og at afghanske myndigheter selv skal lede en intern forsoningsprosess.