Stortingsmannen fra Rogaland som er leder av miljø- og energikomiteen på Stortinget, har spilt en viktig rolle i arbeidet for å få regjeringen med på et offensivt klimaforlik. Enkelte har sågar omtalt ham som klimaforlikets far.
— Nå gjelder det å utnytte den sterkere representasjonen vi har fått både i kommunestyrer, fylkesting og på Stortinget til å gjøre oss enda sterkere på klima, lød Kvassheim sin oppfordring til årsmøtet i Rogaland Venstre sist helg.
— Den som tror klimaforliket er slutten på klimapolitikken, tar feil. Det er begynnelsen, ikke slutten. Behovet for Venstre i klimapolitikken er større framover, for nå gjelder det om å oppnå resultater, fortsatte han.
Kvassheim trakk fram det han omtalte som «to ekstremt viktige miljøområder»:
1. Kårstø-rensing:
Rogaland må gå fra utslippsversting til å bli et bærekraftig lavutslippsfylke. Da kan vi ikke ha et urenset gasskraftverk på Kårstø.
— Det skal renses, sa Kvassheim, som lovet å bruke sin posisjon i energiminister Åslaug Haga sitt CO2-forum til å presse på for snarest mulig rensing.
2. Havmøller:
I januar la Venstre fram et forslag i Stortinget om storsatsing på havmøller.
Det ble nedstemt av regjeringspartiene. Men i klimaforliket er det bestemt at det skal utvikles en nasjonal strategi for havmøllesatsing og 150 millioner kroner skal brukes på formålet.
— Rogaland bør stille seg slik at dette fylket blir ledende både nasjonalt og internasjonalt i dette arbeidet. Venstre skal bidra til å få det til. Mulighetene er store: Havmøllesatsing kan bli en ny vannkraftepoke, så stort er dette. Og: Dette passer som hånd i hanske for verftsindustrien i Rogaland, sier en entusiastisk Kvassheim.
Les mer i Aftenbladet.no her >>
Hele resolusjonen fra Rogaland Venstres årsmøte sist helg:
Rogaland — Nasjonalt senter for offshore energi- og miljøteknologi
Norge har som storeksportør av fossilt brensel et spesielt ansvar for å finne alternative fornybare energikilder som kan bidra til reduksjon av den globale oppvarmingen. Teknologimiljøet i Rogaland har gjennom mange år vært med på å utvikle teknologi for oljeutvinning offshore. En av de største utfordringene for norsk miljøpolitikk vil nå bli å overføre denne teknologikunnskapen til fornybare energikilder offshore.
Norsk næringsliv har allerede på gang en del prosjekter for bølgekraft, offshore vindkraft og tidevannsenergi. Det neste trinnet med kommersialisering og industrialisering lar derimot vente på seg. I denne fasen blir det da viktig at staten stiller opp og legger forholdene til rette for at dette skal lykkes. Økonomiske og politiske grep må gjøres for at ny offshore-basert energiteknologi skal kunne tas i bruk i stor skala. Dette vil også være viktig for å minske presset på vindkraftutbygging i konfliktfylte områder på land.
Rogaland Venstre er svært kritisk til de fleste søknadene om nye vindkraftanlegg på Høg-Jæren. De fleste av disse anleggene har så mange negative miljøkonsekvenser at de ikke bør gjennomføres.
Egnede områder som ikke kommer i konflikt med fiskerinæringen må avsettes til bruk for offshore installasjoner for fornybar energi. Både regelverk og konsesjonsvilkår for drift av installasjonene til havs må utformes.
Likeså viktig er det at staten stiller risikovillig kapital til rådighet for satsing på ny teknologi. Norske myndigheter kan ikke sitte passiv å vente på at næringslivet selv skal ta risikoen og utgiftene med å være først ute for å etablere gode teknologiske løsninger for offshore fornybare energikilder.
Rogaland Venstre mener at det er naturlig å ta utgangspunkt i det etablerte offshore teknologi¬miljøet i Rogaland, når nye prosjekter skal realiseres. Rogaland må bli lokomotivet som sørger for å finne kostnadseffektive løsninger for industrialisering og kommersialisering av offshore teknologi for fornybar energi, og det offentlige må være villig til å bidra når det gjelder etableringskostnadene. Slike anlegg kan kanskje også benyttes til elektrifisering av offshore-plattformer, noe som også vil bidra svært positivt i klimaregnskapet.
Det holder ikke å bare avsette midler til forskning, utvikling og konseptstudier. Idéene må omsettes til industri og kommersielt realiserbare prosjekter. Dette er kapitalkrevende og kunnskapskrevende. En kombinasjon av kunnskap fra Rogaland og statlig kapital kan derfor bli avgjørende for det bidraget Norge kan gi til en nødvendig teknologiomstilling fra fossil brensel til fornybar energi.