Bodø Venstre fremmer tanken om et klimaknutepunkt for å samle, koordinere, informere
og reagere.
I et kappløp med tida er det ikke gitt at møter a la Bali er svar på utfordringene.
Med dagens teknologi utveksles informasjon på timen. Med sine forutsetninger har noen
land kommet lenger enn andre, miljøsentre er etablert (eks i Sverige), og en europeisk
energiplattform er i emning.
I dette bildet sakker noen land etter, mange stemmer høres ikke, og i fattige land haster
det mest med en vellykket politikk.
Det er også slik at skeptikerne, de som bestrider at klimaendringene er menneskeskapte
og derved ikke kan løses av mennesker, trenerer og bremser. Ved hjelp av egne forskere
bestrider de "motpartens" forskere.
I arbeidet med å redde verden kan det å opprette et klimaknutepunkt være en vei å gå. En
base ett sted i verden hvor kunnskaper, nyvinninger, holdbare tester, kompetanse og
vitenskaplige data og rapporter samles. En base hvor også tvilernes forskningsdata
innrapporteres og underlagges vitenskaplig testing. En base hvor man ikke bruker tid på
å finne opp hjul som er oppfunnet eller teknologi som er i bruk.
For WHO, Verdens Helseorganisasjon med legevitenskaplig forskning, (grunnlagt 1948
etter mønster av UNESCO), har slik arbeidsmåte reddet utallige liv fra dag en, og
metoden er like nyttig og nødvendig i dag. Det vil si at resepten finnes.
Et klimaknutepunkt kan vise seg å komme menneskeheten til gode. Vi har ingen tid å
miste.