Norges beste skole i Drammen — en meningssløs visjon?
Dag Fjeld Edvardsen, leder av bystyrekomiteen for oppvekst og utdanning, skriver i kronikk 15 desember om utfordringen med å bringe Drammenskolen tilbake på fote igjen, etter at de nasjonale prøvene dokumenterer at vi ligger på bunn av de 10 største byene i landet. Venstre støtter Edvardsen i at visjonen om at Drammen skal ha en av landets beste skoler ikke er meningssløs — trass den drepende dommen om kvaliteten i dagens undervisningsopplegg. Dette forutsetter dog at bystyret gjør ord om til handling, samt greier om å samle seg sette i verk de nødvendige tiltak for å lukke det gigantiske gapet i forhold til dagens situasjon på sisteplassen.
Norges beste skole i Drammen — en lønnsom investering!
Venstre mener at visjonen for Drammensskolen som en av landets beste skoler hevdet at kostnadene til et slik løft i realiteten er en investering i fremtidig inntektservervelse — en meget lønnsom investering. Rasjonalet bak dette resonnementet er at en Drammensskole med bred anerkjennelse som en av landets beste skoler, sammen med et familievennlig SFO-tilbud, vil ha en magnetisk tiltrekningskraft på ressurssterke barnefamilier fra hele Østlandsregionen. Sammen med de relativt sett attraktive prisene på eneboliger i området, sammenliknet med prisnivået nærmere Oslo, vil byen vår være et nærmest uslåelig alternativ som hjemby. Tilflyttende barnefamilier med typisk begge foreldre i arbeid representerer et økt inntektsgrunnlag for både kommunen og byens handels-/servicenæring.
Norges beste skole – pinlig valgflesk?
Visjonsprosessen om Norges beste skole i Drammen kulminerte med bystyrekomiteens enstemmige vedtak, som siden ble bekreftet av bystyret uten innvenninger. Siden ble visjonen om Norges beste skole flittig brukt av alle partier under valgkampet — og desidert misbrukt av noen partier viser det seg nå i ettertid. I valgkampen var skole et satsningsområde nr. 1 hos alle partier. Årets kommunalbudsjett har imidlertid demonstrert at bystyret for 3. år på rad har redusert det nettobeløp pr. elev som er bestemmende for kvaliteten på innholdet i undervisningen. Dette ble nedstemt av Høyre og Frp. Det skal her gjentas: INNHOLDET. Det skal her fremheves at Venstre protesterte mot dette med konkret motforslag om økte midler til innholdet i grunnskolen.
Bautabyggerne polerer fasaden mens innholdet forvitrer
Hver gang, både før og etter valget, de skrikende manglene ved innholdet i grunnskolen har blitt påpekt, har ordføreren bevisst unnlatt å svare på dette. I stedet har det blitt brukt store ord om investeringene i bygningsmassen — den ytre rammen. Altså fasade og ikke innhold. For spesielt Høyre og Frp, som holder på å bygge en bauta frem mot byens jubileum, er materielle prestigeinvesteringer tydeligvis prioritert. I motsetning til bygg og broer er et kvalitetsinnhold i grunnskolen langt vanskeligere å vise frem på glanset papir i omdømmekampanjens skrytebrosjyrer — og det er tilsvarende enklere å skjule manglene. Men her ble de nasjonale prøvene og omtalen av Drammensskolens skjemmende resultater i nasjonale medier en strek i regningen for bautabyggerne.
Bystyreflertallets strupetak på skolebudsjettet
Mens byens fasade poleres, forfaller innholdet i grunnskolen – og det på bekostning av den svakeste at byens to store brukergruppene, nemlig barna våre. Barnas utilfredsstillende forhold kan imidlertid ikke tabloidiseres på avisenes forsider på samme måte som de eldre situasjon med sterke enkeltsaker. Selv en ganske sterk og omfattende artikkelserie den siste tiden i Drammens Tidende – om den sviktende logikken mellom skolevalgflesk frem mot kommunevalget og det regulære sviket i kommunalbudsjettet i forhold til valgløftene – har ikke hatt i nærheten av en tilsvarende effekt som tidligere oppslag om eldreomsorgen. Det er bare å konstatere både den manglende politikerresponsen og selve budsjettvedtaket. I stedet for en økning til skole valgte Høyre og Frp å øke hensettelser til disposisjonsfond (reserver til fremtiden) ut over den tidligere vedtatte normen. Ytterligere fikk byens omdømmekampanje mangfoldige millioner kroner til fortsatt å skryte av Elvepark og vårt nye varemerke, Ypsilonbrua.
Skadebegrensning i byens omdømme
La det være sagt med en gang: Omdømmekampanjen har mer enn noen gang behov for pengene — men denne gang dessverre til skadebegrensning — "damage control" som det kalles på fagspråket blant informasjonsrådgivere. Og hvorfor? Stikkordet er nasjonale prøver i grunnskolen. I disse kommer Drammen ut på en smertefull 10. plass blant landets største byer. Visjonen om Norges beste skole blir plutselig lite granne mer utydelig og litt lengre borte i horisonten. Kynikerne, som har harselert med visjonen, har nå fått vann på mølla og kan fråtse i skadefryd. Men for byens omdømme er dette et dramatisk tilbakeslag. Vi har i nasjonale medier fått mer ufrivillig omtale om vår sisteplass på skolerangeringen enn vi kunne frykte. Drammen assosieres nå med landets dårligste skole — og billigste skole. Alle vet nå hvordan byen plasserer grunnskolen i sin prioritering av budsjettmidlene — og hva konsekvensen har blitt av flere års underernæring på innholdssiden i skolen.
Farvel til nye barnefamilier — farvel til nye inntekter
Behovet for skadebegrensning er et "understatement" for de dramatiske utfordringene som byen står overfor, nemlig å snu det inntrykket som ressurssterke barnefamilier nå sitter med: Det eneste stedet de IKKE skal flytte til med barna sine er Drammen med landets billigste og nå konstatert dårligste skole. Når i tillegg den aktuelle PISA undersøkelsen viser at undervisningskvaliteten i Norge, som har en av verden dyreste skoler, ligger langt under gjennomsnittet på OECD statistikken, så har Drammenserne virkelig grunn til bekymring for våre barn: Drammensskolen er på bunn i Norge som er på bunn i OECD. Da glap de tilflytterne som kunne ha representert en desperat tiltrengt økning av inntektsgrunnlaget for kommunen.
Samling i bunn
Det er tid for samling i bunn av Drammensskolen med et tverrpolitisk samarbeid mellom alle interessenter, og renset for politiske sleivspark — til det er situasjonen alt for kritisk.
Claus Haals
Tlf. 480 69 000