Motorisert ferdsel i utmark må inn i ordna former
For å imøtekome ungdomen og andre med positive interesser for terrenggåande motorkøyretøy, og hindre dei i å kunne vera lovbrytarar, og for å beskytte naturen, miljøet og det vanlege friluftslivet, meiner Telemark Venstre det er viktig og nødvendig å få motorferdsel i utmark inn i meir ordna former.
Dette kan ein få til ved å ha nokre faste trasear øyremerka for lovleg motorferdsel, og med det få denne trafikken vekk frå område, stigar og løyper med føremål tradisjonelt friluftsliv, turgåing og skiløyper. På denne måten vil ein betre kunne kome alle interesser i møte, og med god grunn kunne slå ned på eventuell ulovleg køyring, ved å vise til at dei lovlege tilboda fins.
Motorferdselløypene må sjølvsagt ikkje vera i konflikt med miljømessige forhold eller andre bruksføremål, og ha eit omfang tilpassa dei lokale forholda.
Det er viktig å utvikle dette tilbodet i nær kontakt og samarbeid med dei interessegruppene dette gjeld på begge sider av eventuelle interessekløfter.
Venstre vil arbeide for at ein får desse traseane inn i kommunal plansamanheng, og kombinert med ein vanleg stig- og løypeplan, eventuelt som ein tematisk del av arealplanen.
Motorferdsel i utmark er, som kjent, i utgangspunktet forbode, mellom anna av omsyn til miljøet og friluftslivet, men lova opnar for ei rekkje unnatak gjennom løyve og dispensasjonar, serleg ut frå næringsinteresser og det samfunnsmessige nytteaspektet.
Byggepress på innsjøstrender
Det er ikkje noko spesielt nytt at det har vore og framleis er eit visst lokalt utbyggingspress når det gjeld hytter ved dei mest attraktive innsjøstrendene og langs vassdraga våre, og da serleg på grunn av høgt prisnivå og trangt om plassen ved kysten og på andre tradisjonelle utbyggingsområde, til dømes ved skisentra og andre utfartsområde.
I kommunar med populære og ettertrakta innsjøstrender, spesielt i låglandet, men også i fjellet, har ein så langt til ei viss grad klart å ha kontroll med utvikling av uheldig utbygging, takka vere byggegrenser mot vatn og vassdrag. Likevel ser ein at det stadig blir gjeve uakseptable dispensasjonar frå retningsliner og vedtekne planar, noko som er med på å uthole lovar og regelverk.
Når alt nå tyder på at etterspurnaden av hyttetomter ved innlandsvatna vil nå nye høgder, vil det stille store krav til kommunane for å hindre ei ukritisk og uheldig nedbygging av strandsonene der. Erfaringsmessig er det ein del kommunar som ikkje er dyktige nok til å praktisere ei samfunnsmessig, miljømessig og næringsmessig ansvarleg arealforvaltning, mellom anna langs strendene og opp mot fjellet. Uansett vil fagleg og politisk praktisering av regelverk og dispensasjonar frå dette variere alt for mykje frå kommune til kommune.
– Derfor er det prisverdig og nødvendig at Miljøverndepartementet nå vil utarbeide nye, strammare, meir konsekvente og lettare praktiserbare retningsliner for arealforvaltning av innsjøstrendene våre, ved å justere plan- og bygningslovas føringar på dette området, og der det mellom anna blir strengare krav til konsekvensutgreiing.
– Det vil bety ei planmessig forvaltning med eit meir langsiktig og breidare perspektiv enn dei bit for bit-planane som ein alt for ofte har sett til nå.
– Kommunane, som skal ha ansvarskjensle for alt og alle nå og i framtida, bør derfor sjå positivt på å få dette forbetra verktøyet til å handtere den utfordringa det er å forvalte arealressursane på ein best mogleg måte.
Nei til statlige investeringer i oljesandsindustri
StatoilHydro kjøpte i slutten av 2007 seg inn i North American Oil Sands Corporation og er med dette med på å utvikle en av verdens mest klimaskadelige energikilder. Å utvinne oljesand krever enorme mengder energi som genereres ved gasskraft. I tillegg til enorme CO2-utslipp, påfører oljesandutvinning uhelbredelige skader på lokalnaturen og drikkevannsreservoarer. Fortsatt utvikling av slike energikilder er totalt uforenlig med en global reduksjon i klimagassutslipp.
StatoilHydro har til nå ikke rettet seg etter de politiske "signalene" fra den rødgrønne regjeringen som har uttalt at de er imot slike investeringer. Det er også klart at regjeringen ikke akter å benytte sin eiermakt i StatoilHydro til å tvinge gjennom en endring i selskapets oppførsel. Tvert imot vil regjeringen belønne denne udåden ved å kjøpe seg ytterligere opp i StatoilHydro.
– Telemark Venstre mener dette har gått for langt. Derfor mener Telemark Venstre at StatoilHydro må selge seg ut av North American Oil Sands Corporation. I tillegg bør det etableres miljøstandarder for fremtidige energiinvesteringer.
Ammoniakktanken på Herøya og behovet for økt sikkerhet
Tempoet i den tekniske utviklingen har de siste årene økt dramatisk. Vår levestandard er forbedret, samtidig som samfunnet er blitt mer komplisert og sårbart. Trusselbildet er kommet oss nærmere. Vi må nå ta med ekstremvær, klimaforandringer og endog terrorhandlinger i vår sikkerhetsvurdering. Det må også vektlegges at farer som ikke kan oppfanges av våre sanser skaper angst og irrasjonelle holdninger hos befolkningen.
I dag blir sikkerheten i stor grad delegert til en rekke instanser, organisasjoner og avdelinger. Det blir lagt stor vekt på egenkontroll. Telemark Venstre mener at dette ikke lenger er godt nok. En større grad av politisk styring og ansvarlighet er nødvendig. Den store ammoniakktanken på Herøya er et eksempel på dette. Alle instanser er oppmerksomme på den enorme katastrofen som kan inntreffe dersom veggen i den 30 år gamle ståltanken skulle revne. Det må foretas en grundig konsekvens- og risikoanalyse og anbefale tiltak som kan øke sikkerheten.