Vi er nå jevnstore med SP og Krf, og sågar med SV. I mange meningsmålinger er vi størst i sentrum, i noen også større enn SV. På Stortinget har vi 10 mandat, SP og KrF 11, SV 15.
Valget 2007 var det beste lokalvalget siden Røros. Valgvinner i %, frem 52 % fra 2003. Valget resulterte og i at styrkeforholdet mellom ulike fylker/deler av landet ble mye mer likevektig, med stor fremgang i innlandsfylker som Telemark, Buskerud, Hedmark og Oppland.
Fremgang avler fremgang. Det er liten tvil om at økt oppslutning fører til økt interesse og vis à versa. Vi slipper f eks mye lettere til i media nå enn hva tilfellet var bare for 2- 3 år siden. Holdningen vi møter fra politiske journalister og kommentatorer er og grunnleggende mye mer positiv enn for bare få år siden
Valgresultatet 2007 markerte den definitive gjenreisingen av Venstre. Nå er vi på et nivå som gir et helt annet utgangspunkt for videre vekst.
Dere som har vært aktive i mange år ser at det nytter, vi kan vokse og bli store.
Det er mye lettere å tilhøre og oppnå økt tilslutning til et "winning team" enn et parti som mange hadde avskrevet.
Fra og med sommeren 1998 hadde vi en jamn nedgang på meningsmålingene til trenden snudde i 2003 på bunnivået 2,81 % i snitt.
Både valget 2005 og 2007 har ført til en markert økning i meningsmålingsgjennomsnittet. Vi hadde f eks ca 5 % i snitt før valget 2007, og i ettertid har det økt til ca 6,2 %.
Vi har sågar opplevd en topp nå i januar (NRK – Norstat) på hele 9,5 %, noe vi ikke har vært i nærheten av siden 1972.
For femte år på rad hadde V medlemsvekst. Ganske atypisk for politiske parti, regelen har vært tildels massiv tilbakegang for de fleste partier.
I 2007 fikk vi rekordmange 1 500 nye medlemmer og endte opp med knappe 7 000 betalende, enn fremgang på 1 100 fra 2006.
Venstre har gradvis løftet seg på meningsmålinger og media. Hovedkonklusjonen er at jevn synlighet over tid gir økt oppslutning om Venstres politikk. Ikke minst gjelder dette på nasjonalt plan. Fremdeles har vi en del å hente sammenlignet med f eks Krf og Sp på lokalt og regionalt nivå. Dersom vi klarer å gjøre Venstre mer synlige i lokalmedia, har vi med andre ord et klart potensial til ytterligere vekst.
Valgkampen 2007 markerte også nye høyder på mediestatistikken og på nettstatistikken. Nesten samtlige av de 299 lokallagene som stilte lister, var også synlige på nettet med egne, aktive hjemmesider. Kjempebra!
Skal folk ha anledning til å stemme V, er det en forutsetning at vi har liste i kommunen de bor. Listestillingsarbeidet er noe av det viktigste vi gjør. 299 rene lister var rekord i nyere tid, og er det beste beviset på at det ble jobbet utrolig godt på fylkes- og lokallagsnivå.
Det var veldig kjekt å registrere at svær mange lokal- og fylkeslag benyttet de samme hovedprofilsakene, saksoverskriftene og layouten som Venstre sentralt gjør. Det virker kanskje banalt, med å strømlinjeforme organisasjonene på den måten, er den beste garantien for at vi får makismalt ut av hverandres innsats når vi profilerer partiet og våre saker.
Handlingsplanen er utarbeidet og vedtatt av sentralstyret og er sentralstyrets arbeidsordre til administrasjonen.
Samme overskrifter som i valgkampen 2005. Går igjen i all profilering — nye nettsider, ny hovedbrosjyre. Gjennomgående profil i valgkampen — med selvsagt lokal frihet til utvalg av enkeltsaker. Det er og all grunn til å tro at de samme fire hovedsaksområder og overskrifter vil gå igjen i 2009.
Handler om langsiktig, tålmodig "merkevarebygging" — grunnlegende for å bli et større parti. Folk må forbinde noe med oss, og tenke på at vår politikk er relevant. Om de er for eller mot — når ordene miljø, småbedrifter, skole, innvandring – nevnes i politikken, skal folk tenke — der har Venstre noe å bidra med.
Alle organisasjonsutviklingstiltak i regi av Venstre er hjemlet i Handlingsplanen.
Dette er ikke det vi skal si om oss selv, men hvordan vi skal være — og vil at andre skal kunne si om oss.
Vi må opptre og argumentere slik at dette blir naturlige holdninger å assosiere med Venstre. Over tid vil det sikre gjenkjennelighet på kjerneverdier, uavhengig hvilken saker vi fronter.
Klarer vi det?
Disse begrepene bør vi derimot bruke i vår retorikk og argumentasjon, for å skape eierforhold til dem, skaffe oss definisjonsmakt og troverdighet.
Vi har altså satt opp noen omdømmeord som er "være"-ord — som vi skal prøve å etterstrebe, og noen "si-ord" som vi skal bruke i retorikken. Summen av dem vil over lang tid kunne skape de gode assosiasjoner og gjenkjennelighet rundt Venstre.
Grundig og systematisk skolering er eneste veien til et større Venstre.
I 2006 og 2007 ble V – skolen gitt som tilbud til ca 110 lokallag.
VHO har startet et systematisk arbeid med å holde og profilere Venstre-skolen rundt om i organisasjonen.
Hovedprofilen gjennomsyrer alt arbeid i Stortinget, valgkampen 2007 og budsjettarbeide(ne). Ikke minst i de "store debattene" på Stortinget knyttet til trontale og budsjetter har vi nettopp en "rød tråd" knyttet til disse hovedområdene.
Fortsatt høy personvernprofil etter at vi fikk vedtatt å nedsette en egen personvernkommisjon i forrige periode. Dette arbeidet fortsetter med uforminsket styrke inn 2008 med bl.a. et sterkt engasjement rundt datalagringsdirektivet.
Som det framgår er det også hovedsatsingsområdene som er basis for egne dok. 8-forslag.
Når det gjelder forslag sammen med andre partier er dreier dette bl.a. seg om finansiering av private barnehager, skattefritak for arbeidsgiverbetalte behandlingsutgifter og sykeforsikringer, frittstående vegtilsyn og omlegging av lisensbetalingen til NRK.
Vi har lagt inn egne merknader og holdt innlegg i alle saker, og selv om ikke alle vekker stor oppmerksomhet, finner de som saken angår, også Venstres syn.
Venstre omprioriterer om lag 12 mrd kroner i sitt alternative statsbudsjett for 2008 fordelt med omtrent like store deler på skatte- og avgiftsopplegget og statsbudsjettets utgifts- og inntektsside.
Venstre har i sitt opplegg den samme budsjettbalansen som regjeringen, men har et samlet opplegg som vil virke (marginalt) mindre ekspansivt på grunn av en netto skatte- og avgiftslette på om lag 750 mill. kroner.
Venstre har et samlet skatteskifte fra rød til grønn skatt i sitt opplegg på om lag 3 mrd. kroner.
Venstre stimulerer også til et sunnere kosthold/livsstil gjennom en om lag provenynøytral omlegging av mva-systemet kombinert med høyere tobakksavgifter. Konkret foreslår Venstre at det ikke blir moms på frukt og grønt (0-sats), mens det blir full mva-sats (25 %) på brus og sterkt sukkerholdig drikke og at den generelle matmomsen økes med ett prosentpoeng.
Venstres hovedprioriteringer i budsjettet er økt satsing på utdanning og forskning, på miljø- og klimatiltak og fattigdomsbekjempning. På alle disse områdene foreslår Venstre en påplusning på mer enn en mrd kroner (på hvert område) ut over regjeringens forslag.
Venstre foreslår en økning i satsingen på skole, utdanning og forskning på vel 1,6 mrd kroner ut over Regjeringens forslag, i tillegg til en utvidelse av forskningsfondet på 34 mrd. kroner. Utover dette foreslås det en omprioritering fra kommuner til fylkeskommuner på 500 mill. kroner for å styrke lærertilgangen til videregående skoler, samt å øke lånerammen for vedlikehold av skolebygg med 2 mrd kroner.
Venstre foreslår en økning på tiltak mot fattigdom på vel 1 mrd kroner ut over Regjeringens forslag. Hovedsatsingene er rusomsorg, forsøk med borgerlønn, offentlig finansiert tannhelse, omsorgslønn for foreldre med funksjonshemmede barn, økt satsing på integrering, tiltak for bostedsløse og økt bostøtte. (Se tabell 2 under for satsing på tiltak mot fattigdom)
Disse forslagene er bare en liten del av det vi foreslår — egne initiativ utenom de løpende sakene som kommer fra Regjeringen eller foreslås av andre. Vi vil legge fram nytt politisk regnskap til våren.
I tillegg er en hel del saker på planleggingsstadiet og som fortløpende vil bli fremmet fram mot landsmøtet. Disse sakene har en enda sterkere profil knyttet opp mot hovedområdene.
Valgresultatet høsten 2007 og ikke minst det som har skjedd politisk etter den tid har styrket Venstre og partiets leder. Tydelig markering i regjeringsspørsmål fra "dag én", gode utspill mv har gjort Venstre til det mest interessante opposisjonspartiet i manges øyne, jfr. Arne Strand, politisk redaktør i Dagsavisen, som i oppsummeringsdebatt rett før jul kåret Lars Sponheim til den beste opposisjonspolitikeren. Ved flere meningsmålinger etter valget 2007 har Venstre vært landets 4. største parti, og vi har bare unntaksvis vært minst av stortingspartiene. Vi har stabilisert oss på et enda høyere nivå.
Ingen tvil om at den lange valgkampen har startet. Arbeiderpartiet og LO har tydelig giret om.
Debatten om regjeringsalternativer (eller mangel på sådanne) vil foregå helt fram til 2009-valget. Det er imidlertid lite som tyder på at det blir en flertallsregjering etter neste valg. 99 % av alle meningsmålinger viser at den sittende regjering ikke får flertall — de mest åpenbare (og styringsdyktige regjeringsalternativene blir dermed en ren Ap-regjering eller en regjering bestående av V/H/KrF). I realiteten blir det FrP som bestemmer hvilken av disse alternativene som foretrekkes.
Er det ny dynamikk i sentrum, eller forvirring i Senterpartiet jfr. Arnstad/Næss avskriving av sentrum og Grande/Borten Moe/Holten Hjemdal forsøk på gjenoppliving.
FrP er fortsatt størst av opposisjonspartiene (i det minste på meningsmålinger). Valget 2007 var allikevel en skuffelse for partiet og var ikke det åpenbare puffet mot regjeringsmakt partiet regnet med. FrP har også stilt seg utenfor politisk innflytelse i form av regjeringsdeltakelse gjennom å stille seg utenfor alle store kompromiss som er inngått og som vil være retningsgivende for enhver regjering i perioden 2009-2013: Klimaforlik, pensjonsforlik og skattereformen.
Regjeringen skaper svært liten begeistring på tross av at det aldri har vært en regjering i Norge som har et enklere regjeringsgrunnlag i form av økonomiske oppgangstider. Det er tydelig at regjeringsslitasjen er stor — spesielt i SV og at indre uro og splid gjør at regjeringen stort sett forhandler i stedet for å handle. I det man skulle tro at de fleste tunge interne sakene var løst (klimaforlik, Trillemarka, Veterinærhøyskolen), har regjeringen startet en indre diskusjon om skattenivået etter 2009. Selv om SV nok er de som har størst regjeringsslitasje, vil utviklingen i Sp bli det mest spennende i gjennom 2008. Der SV ikke har noen andre steder å gå, kan Sp med sitt ideologiske grunnlag (eller mangel på ideologisk grunnlag) velge en annen samarbeidsstrategi. Det blir spennende å se hvor lenge Sp vil være med å binde seg til en politikk som er sterkt sentraliserende, grunneierfiendtlig, og ikke minst gir en sterkt negativ utvikling for landbruket. De kritiserte Bondevik 2 regjeringen i harde ordlag, men dagens regjering har ikke fått gjort noe med noen av de feltene som anklagene ble rettet mot. Som eksempel kan vi nevne en industrikraftordning som det angivelig var viljen til Bondevikregjeringen det sto på, to og et halvt år brukte dagens regjering før de fant ut det Åslaug Haga forkynte på Stjørdal i januar, at EØS avtalen umuliggjør en slik ordning. Makan til å være tungnemme!!!! Om SV og Sp ikke hadde innsikt i disse spørsmålene, så hadde AP som rettet de sterkeste angrepene i denne saken selv fremforhandlet EØS avtalen og har regjeringserfaring i bøtter og spann, og måte derfor vite at vår konklusjon faktisk var riktig. Å lure folk til å tro noe annet for å vinne valget er direkte svindel.
Her er det bare å takke og bukke for oss.
Samlet skaper det politiske bildet store rom for Venstre. Opp til oss å framstå fristende for liberale velgere i H, Ap og SV.
Raushet og toleranse er to av de mest fremtredene verdiene i sosialliberalismen. Det skal selvsagt vises igjen i sakene vi prioriterer og våre standpunkter.
Det er grunnleggende for et liberalt og borgerlig parti å være langsiktig og husholdere med tanke på fremtidige generasjoner.
Skal friheten være reell må den selvsagt også gjelde for våre barn og barnebarn, de som skal arve klimaet og naturen etter oss.
Usikkerhet for fremtiden og det ukjente forebygges best gjennom satsing på kunnskap og forskning. I tillegg vil det være det beste fortrinnet Norge vil ha i konkurranse med resten av verden i tiden som kommer. Vi kan ikke vinne kampen om den billigste arbeidskraften og det laveste kostnadsnivået, men vi kan være førende på kunnskap og teknologi.
Nøkkelen til videre vekst blir å bidra til at enda flere blir trygge på egen politikk. Dess tryggere vi er, dess lettere er det å være aktive talerør og profilere Venstre i ulike sammenhenger og fora.
Skolering i mediearbeid sikrer at tersklene for å aktivt være synlige i media blir tilnærmet borte.
Å gjenta og gjenta samme hovedbudskap over tid sikrer troverdighet.
Denne uken hadde vi en interpellasjon om NAV i Stortinget. Den handlet om at mange brukere fortsatt føler avmakt til systemet, når de har tatt kontakt med NAV.
Ja — systemet — da Bondevik II regjeringen vedtok reformen, skulle systemet opp å gå. Men det jeg nå hører mest om er hvordan datasystemet og kontorlokalitetene er utformet. Hensikten — et større fokus på brukerne — hva har skjedd med det? Hvor er brukerperspektivet? Skal vi fase brukerne gjennom Bjarne Håkons kvalifiseringssystem, som har et mål om å få folk fra sosialstønad til arbeid. Eller avklare om de skal på uførestønad. Hvor blir det av den aktive oppfølgingen av brukeren? Jeg mener Kvalifiseringsprogrammet er kun rettet mot de friske og raske av sosialhjelpsmottakerne.
De som ikke passer inn i dette mønsteret faller utenfor. Derfor hadde Venstres løsning med Borgerlønn vært langt mer treffsikkert for langtidsmottakere av sosial stønad. Vår Borgerlønn sorterer ikke folk. Den setter mennesket i sentrum og ikke systemet. Borgerlønn vil gi hver enkelt en verdighet, Den skreddersyr en personlig plan for å følge opp den enkelte. Det blir bare viktigere og viktigere å ha en nær oppfølging.
Vi ser en urovekkende vekst blant unge som blir uføre. I en svært teorifiksert skolehverdag er det mange som ikke finner seg til rette i A4 samfunnet.
Det er i mange tilfeller aktuelt med et mer tverrfaglig samarbeid mellom skole, NAV og arbeidsliv, med en tilpasset inngang til arbeidslivet. Det er ingen som er tjent med at 6-7 % av ungdom mellom 18 og 25 år går rett inn i de uføretrygdedes rekker.
For å kunne gjøre noe med dette, så handler det om å sette individet i sentrum og ikke systemet.
Vi trøndere har en felles historie og Midt-Norge har vært sentrum i mange historiske hendelser. Vi har både utfordringer og muligheter også i framtida. Ett eksempel er produksjon av kraft, enten fra vind, gass eller f eks biomasse. De fleste valg er fylt med konflikter, men noen valg må tas.
Mange av disse dilemmaene er rådene innenfor vår natur i Trøndelag. Det er vesentlig at en håndheving av 100 meters byggeforbudet langs kysten, praktiseres med skjønn, nord for Sognefjorden. Dette ble også presisert i Venstres stortingsprogram. Det finnes ulike utfordringer i de ulike delene av Trøndelag. Ulikheter og muligheter for lokalt skjønn gir rom for å utøve lokaldemokrati. Derfor har det i den senere tid forundret meg at enkelte stortingsrepresentanter fra Ap i Trøndelag driver korstog mot byråkratiet.
Jeg synes denne oppvåkningen er positiv — hvis den er reell — noe jeg er blitt usikker på om den er.
Stoltenberg I fikk iverksatt(?) de fleste direktorat — inkludert kronen på verket — helsereformen. Ingen andre partier har vært så opptatt av å lage systemer som har byråkratisert samfunnet, som Ap har, og med påfølgende sentralisering av tjenestene. Med Sp i regjering skulle de være garantisten for desentralisering. En må vel kunne slå fast at etter to år — så har ikke Senterpartiet nådd gjennom — sentralistene i SV og Ap har vunnet og lokaldemokratiet har tapt.
I trøndersk sammenheng har vi vekst i området Trondheim — Stjørdal.
Hvorfor skjer veksten så ensidig i disse områdene? Hvorfor mangler landsbygda i Trøndelag vekstkraften?
I andre deler av Europa går trendene motsatt vei. Kan det være en utvikler en form for mono??? eller sett av tanker og aksepterte sannheter for landsbygda?
En av de store utfordringene vi har i Trøndelag er fortsatt tilstedeværelse av forsvaret. Det er viktig for oss at vi klarer både å ha luftforsvaret på Ørlandet, men også HV tilstedeværende på Værnes.
Trøndelag har mange felles utfordringer innen samferdselssektoren i årene som kommer. Jeg nevner tre — 1 time fra byen til Fosen, Riksvei 17 — Steinkjer — Namsos og jernbane-strekningen Steinkjer — Trondheim.
Regionreformen var ett av de store prosjektene til de rødgrønne, i begynnelsen av denne stortingsperioden. En kan trygt si at denne reformen har kollapset, på lik linje med Sps uttalte mål om å flytte statlige arbeidsplasser ut av hovedstadsregionen. Vi ser noen regionale tilløp, som fra fylkesordføreren i Sør-Trøndelag — men jeg tror i større grad at han ønsker å spille rollen som koloni-herre. Det kan godt være at fylkesordføreren er feil sitert og referert. Det inntrykk han har skapt er imidlertid at det viktigste med regionreformen skal være at Trondheim sin makt skal øke, spørsmålet er bare hva det skal gå på bekostning av. All erfaring tilsier at de som får lengre avstand til sentrale funksjoner og beslutninger, vil oppleve en stagnasjon.
Landbruk og utvikling
Venstres framtidige Trøndelag må uansett fylkesorganisering være tuftet på gjensidig raushet, respekt og toleranse og ikke minst ydmykhet på våre fylkers ulikheter. Vi bør ikke vurdere en sammenslåing av Trøndelagsfylkene nå. Det må likevel ikke være til hinder for gode samarbeidsløsninger fylkene mellom.
Da jeg kom inn i Nord-Trøndelag Venstre ble samfunnslønn diskutert mye. Leiv Mørkved hadde jobbet i mange år med dette temaet. Utgangspunktet var å gi dem som falt utenfor A4-systemet en verdighet. Anne Mørkved, Leivs søster hadde også et stort engasjement for de som ikke satt øverst ved bordenden. Leivs engasjement førte ham til Oslo og til leder for Velferdsalliansen. Jeg hadde mange samtaler med Leiv på kontoret mitt. Vi møttes siste gang under revyfestivalen på Høylandet i fjor sommer — da avtalte vi å møtes igjen 14 dager etterpå, for å snakke om blant annet kvalifiseringsprogrammet, som skulle vedtas senere på høsten. Slik ble det dessverre ikke. Min neste Oslo-tur ble bisettelsen til Leiv. Under minnesamværet til Leiv fødtes ideen med å innstifte et minnefond. Fra Nord-Trøndelag Venstre har AU vedtatt å støtte dette minnefondet. KM har laget en liste hvor potensielle givere til Leiv Mørkveds minnefond kan tegne seg. med kontonummeret til Leivs minnefond.