I landbrukspolitikken går det et markant skille mellom dem som tror at morgendagens utfordringer løses med gårsdagens løsninger og dem som er villig til å endre for å fornye, mener Konshaug.
– Det å tro at det skal bli flere som bor på landbrukseiendommer ved å tvinge dem til det, er totalt feilslått i en tid der mange i økende grad kan utføre sitt arbeid fra så vel bolig som fritidsbolig, sier han.
Ikke i takt med tiden
Forslaget som statsråden legger fram i dag om at boplikt bare kan oppfylles ved at eieren er registrert i folkeregisteret som bosatt på eiendommen, eller at det skal innføres boplikt for utmarkseiendommer viser hvor lite i takt med tiden denne regjering er.
– Ikke bare vil forslagene i sterk grad begrense hvem det er som skal ha mulighet til å eie arealer i dette landet, men det er også en tankegang som er tilpasset en tid da landbruket var en mange steder var en dominerende næring og hvor familiene var sammen om å drive gårdsbruk. Det er snart på tide at Regjeringen innser at 50-tallet ikke kommer tilbake, sier Kongshaug.
Feil mønster
– Jeg må ærlig talt si at jeg ikke helt skjønner statsrådens (og i og for seg hans medsammensvorne i Bondelagets) iherdige kamp mot at det skal bli så vanskelig å få bo på en gammel gård eller landbrukseiendom uten å drive tradisjonell gårdsdrift. Alle forslag til en rekke lovendringer i odelsloven, konsesjonsloven og jordloven som i dag er sendt på høring føyer seg inn i det samme mønster, hevder Kongshaug.
I dag er det vel nærmere 35.000 landbrukseiendommer som er ubebodd som direkte følge av et lite fleksibelt regelverk. Dette var også bakgrunnen for at den forrige regjering og statsråd Lars Sponheim foreslo å oppheve delingsforbudet i jordloven. Dette forslaget ble dessverre — som mye annet — reversert av den sittende regjering.
Bolyst framfor boplikt
For meg og Venstre er det åpenbart at framtidens landbruk er avhengig av menneskene som får lov å bo på gården, og initiativet til disse. Derfor er det så viktig å være åpen og fleksibel for å finne løsninger som gjør at de tiltakssomme, kreative og initiativrike, får anledning til å bosette seg og utvikle gårdsbruket ut fra de mulighetene de ser. Dette gjøres ikke gjennom innstramminger i regelverk, ved å nekte folk å bygge kårhus der det ikke er husdyrhold, eller å pålegge boplikt på utmarkseiendommer. Dette er gammeldags landbruks- og bygdepolitikk som snarere fører til avfolkning enn befolkning.
Dessverre ser en gjennom ulike skriv fra departementet at den bolysten, den kreativiteten og de moderne og framtidsrettede menneskene som den forrige Regjeringens politikk lot slippe til, nå ikke bare blir stoppet, men også reversert. Dette skaper frustrasjon både blant utøvere og lokalpolitikere som blir overkjørt av byråkratene på fylkesplan med forskrifter og retningslinjer fra departementet som grunnlag. Det norsk landbruk trenger er armslag og bolyst, ikke detaljreguleringer og overstyringer. Da finner de beste folkene seg andre ting å gjøre.