Han kunne ikke se spor etter SVs politikk i redegjørelsen, noe han så som en stor fordel. Norge har dermed en Afghanistan-strategi som det er bred politisk enighet om. – Dette sender et viktig signal til alle norske tjenestemenn og -kvinner i farlige oppdrag i Afghanistan, konstaterte Sponheim. Han håpet at dette vil ligge til grunn for den videre debatt i Norge.
– Kan ikke mislykkes
– Vi kan ikke mislykkes i Afghanistan da det vil åpne et svært lite lystig perspektiv, understreket han. Et radikalisert Taliban ville ta over landet, sivile og politiske rettigheter ville bli satt til side, ikke minst for kvinner – og ekstremistiske bevegelser ville få vind i seilene, både i og utenfor regionen. Verdenssamfunnets vilje og evne til å løse problemer av denne typen ville dessuten bli svekket.
– Å la terrorister seire var derfor utenkelig, fremholdt Lars Sponheim. – Dette krever en kontinuerlig debatt om vår strategi i Afghanistan i så vel NATO som i det offentlige rom.
Balanse mellom sivil og militær innsats
Redegjørelsen om Afghanistan beskrev en helhetlig strategi med sikte på en god balanse mellom den politiske, sivile og humanitære – og militære innsatsen. NATO skal fortsatt ha ledelsen i den internasjonale militære innsatsen, mens FN skal spill en viktigere koordineringsrolle av den sivile og politiske innsatsen. Afghanske myndigheter skal lede den interne forsoningsprosessen.
Lars Sponheim fremholdt at det var naivt å tro at FN kunne ta over de militære operasjonene. Videre mente han det var verken mulig eller hensiktsmessig å sette et skille mellom defensive og offensive operasjoner i Afghanistan. Han tok dessuten til orde for færrest mulig operasjonelle begrensinger på NATO-styrkene, noe som også gjelder for de norske soldatene.