BYBANE PÅ NORD-JÆREN MÅ PRIORITERES
Transportsektoren utgjør 35 % prosent av de lokale CO2-utslippene og det er åpenbart det område vi lokalt har størst mulighet for å redusere utslippene. Trafikkavviklingen på Nord-Jæren nærmer seg et trafikk¬infarkt.
Under to prosent av arbeidsreisene er kollektiv transport til regionens største arbeidsplassområde. Forus har i dag nærmere 20.000 arbeids¬plasser. Bybanen vil nettopp i dette området redusere CO2-utslippene radikalt.
Det vil være miljøpolitisk uansvarlig å utsette byggingen av banen.
Klimautfordringen tas ikke på alvor lokalt hvis ikke bybanen blir bygget i løpet av de nærmeste årene.
Regjeringen gir svært uklare signaler om når banen kan bygges, om statlig medfinansiering, om lokale finansielle virkemidler og prioriteringer mellom vei og bane.
I transportetatenes forslag til Nasjonal Transportplan er ikke bybanen med. Det er derfor svært viktig å prioritere den lokalt, og forlange at bybanen er med når regjeringen legger frem sitt forslag.
Rogaland Venstre krever at regjeringen viser vilje til å prioritere bybanen og at det avsettes nødvendige planleggingsmidler allerede i forbindelse med revidert statsbudsjett.
Rogaland Venstre er innstilt på at kommunene og regionen skal bidra i et finansielt spleiselag som også innebærer bruk av ekstraordinær finansiering til bybanen.
Stopp omfattande overvaking av telefoni, Internett og e-post
Rogaland Venstre meiner det er oppsiktsvekkande at regjeringa har akseptert EU sitt omfattande sporingsdirektiv, som fører til at teleoperatørar og internettleverandørar frå 2008 blir pålagt å lagre trafikkdata for all telekommunikasjon i opptil to år.
Direktivet pålegg teleselskapa å lagre informasjon om kven som ringer, kven det blir ringt til, når det blir ringt og kvar det blir ringt frå. Dei same opplysningane skal lagrast for tekstmeldingar. Internettilbydarane får pålegg om å lagre informasjon om involverte IP-adresser, namn og adresse på registrerte nettbrukarar, tidspunkt for innlogging og utlogging, avsendar og mottakar for all e-post, samt geografisk lokalisering. Sjølve innhaldet skal ikkje lagrast.
Rogaland Venstre meiner direktivet er eit alvorleg inngrep i borgarane sin rett til privat kommunikasjon. Me er og skeptiske til at det er private aktørar som blir pålagt forvaltningsansvaret for dei enorme mengdene med sensitive personopplysningar som skal lagrast.
Føremålet med sporingsdirektivet har vorte beskrive som å nedkjempe kriminalitet. Rogaland Venstre er overtydd om at kriminelle vil finne smartare måtar å kommunisere på når direktivet blir implementert. Dermed er det først og fremst dei lovlydige borgarane som blir ramma. Det er og viktig å understreke at politiet i dag har moglegheit til å "fryse" trafikkdata frå mistenkte personar. Å lagre informasjon om kontakt mellom menneske som ikkje er mistenkte for noko – i tilfelle det skjer noko kriminelt i framtida – er eit alvorleg brot med det liberale rettsprinsippet om at ein er "uskuldig inntil det motsette er bevist".
Stoltenberg-regjeringa har i Soria Moria-erklæringa lova ein langt meir aktiv Europapolitikk. Trass i denne lovnaden har regjeringa vore passive tilskodarar til heile prosessen rundt det kontroversielle sporingsdirektivet. Rogaland Venstre meiner det er feil at den norske regjeringa set viktige liberale rettsprinsipp til side og tillet omfattende overvaking av alle borgarane sin e-postkontakt, telefonkontakt og internettbruk.
Rogaland — Nasjonalt senter for offshore energi- og miljøteknologi
Norge har som storeksportør av fossilt brensel et spesielt ansvar for å finne alternative fornybare energikilder som kan bidra til reduksjon av den globale oppvarmingen. Teknologimiljøet i Rogaland har gjennom mange år vært med på å utvikle teknologi for oljeutvinning offshore. En av de største utfordringene for norsk miljøpolitikk vil nå bli å overføre denne teknologikunnskapen til fornybare energikilder offshore.
Norsk næringsliv har allerede på gang en del prosjekter for bølgekraft, offshore vindkraft og tidevannsenergi. Det neste trinnet med kommersialisering og industrialisering lar derimot vente på seg. I denne fasen blir det da viktig at staten stiller opp og legger forholdene til rette for at dette skal lykkes. Økonomiske og politiske grep må gjøres for at ny offshore-basert energiteknologi skal kunne tas i bruk i stor skala. Dette vil også være viktig for å minske presset på vindkraftutbygging i konfliktfylte områder på land.
Rogaland Venstre er svært kritisk til de fleste søknadene om nye vindkraftanlegg på Høg-Jæren. De fleste av disse anleggene har så mange negative miljøkonsekvenser at de ikke bør gjennomføres.
Egnede områder som ikke kommer i konflikt med fiskerinæringen må avsettes til bruk for offshore installasjoner for fornybar energi. Både regelverk og konsesjonsvilkår for drift av installasjonene til havs må utformes.
Likeså viktig er det at staten stiller risikovillig kapital til rådighet for satsing på ny teknologi. Norske myndigheter kan ikke sitte passiv å vente på at næringslivet selv skal ta risikoen og utgiftene med å være først ute for å etablere gode teknologiske løsninger for offshore fornybare energikilder.
Rogaland Venstre mener at det er naturlig å ta utgangspunkt i det etablerte offshore teknologi¬miljøet i Rogaland, når nye prosjekter skal realiseres. Rogaland må bli lokomotivet som sørger for å finne kostnadseffektive løsninger for industrialisering og kommersialisering av offshore teknologi for fornybar energi, og det offentlige må være villig til å bidra når det gjelder etableringskostnadene. Slike anlegg kan kanskje også benyttes til elektrifisering av offshore-plattformer, noe som også vil bidra svært positivt i klimaregnskapet.
Det holder ikke å bare avsette midler til forskning, utvikling og konseptstudier. Idéene må omsettes til industri og kommersielt realiserbare prosjekter. Dette er kapitalkrevende og kunnskapskrevende. En kombinasjon av kunnskap fra Rogaland og statlig kapital kan derfor bli avgjørende for det bidraget Norge kan gi til en nødvendig teknologiomstilling fra fossil brensel til fornybar energi.
T-forbindelsen må prioriteres
Rogaland Venstre vil med dette be samferdselsministeren om å legge saken om ny veiforbindelse mellom Karmøy, Haugesund og Tysvær (T-forbindelsen) fram for Stortinget til behandling snarest mulig og senest i vårsesjonen 2008, slik at nye utsettelser i oppstarten av prosjektet unngås.
T-forbindelsen er et prosjekt av stor regional betydning for hele Haugalandet. Prosjektet har vært utsatt en rekke ganger, samtidig som arbeids- og næringslivet på Haugalandet lider under for dårlige trafikkforhold. Rushtiden varer lenger og lenger i Karmsundgata, Karmsund bru, Raglamyr og Rv 47 over Karmøy. Det å stå i kø er lite produktivt, det er negativt for miljøet, og det koster. T-forbindelsen vil åpne for en mye bedre flyt i trafikken. Hvis ikke T-forbindelsen snart blir realisert har det negative konsekvenser for trafikken på hele Haugalandet.