Fordel Norge og miljøet i EUs klimapakke

Europakommisjonen presenterte den såkalte «klimapakken» 23. januar. Den har potensial til å bli sentral i både den globale og nasjonale kampen mot klimaendringer. Innlegget sto i ØB 4. februar.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 17 år siden.**


Klimapakken fra Kommisjonen er såkalt EØS-relevant, og kan bli bindende for Norge i neste omgang. Hvis Kommisjonens forslag blir vedtatt, får EU et bindende tak på utslippskvoter som kan deles ut i det europeiske kvotehandelssystemet. EU utgjør et felles marked, og derfor er det viktig med felles regler for klimagassutslipp. Særlig minsker risikoen for at nasjonale særinteresser ødelegger for ambisiøse klimatiltak, slik man har sett i energisektoren de siste 10-15 årene når det gjelder støtteordninger til fornybar energi.

Pakken inneholder et forslag til nytt direktiv for fornybar energi. Kommisjonen har vist muskler ved å foreslå en ambisiøs økning i andelen fornybar energi i samtlige medlemsland – som er bindende. I 2020 skal andelen i snitt være på 20 prosent, mot 8,5 prosent i dag. Det hjelper ikke at enkelte land allerede har en høyere andel fornybar energi enn enkelte andre. Direktivet åpner derfor for at land kan nå sine mål ved å importere fornybar energi i form av såkalte opprinnelsesgarantier eller elsertifikater. Det innebærer å kjøpe bevis fra andre land — bevis for at det er produsert en viss mengde fornybar energi som er levert inn i nettet. Direktivet vil derfor kunne skape stor etterspørsel etter norsk fornybar energi, og slik sett bidra til å utløse et enormt potensial for fornybar energi vi har i Norge, som per i dag ikke utløses. De særdeles dårlige støtteordningene Regjeringen har presentert til nå ikke er gode nok, mens EU-direktivet vil få en helt annen virkning for utbygging av fornybar energi.

Klimagasser er nevnt, og forslag til kvotehandelsdirektiv dekker rundt 40 prosent av EUs totale utslipp. Kvoter som deles ut i 2020 skal være noe over 20 prosent lavere enn utslippene i 2005 – fra de sektorene som er omfattet. Det nye nå, er at gratiskvoter til kraftprodusenter skal fases ut i 2013 — gratiskvoter som til nå har holdt prisene nede. Det betyr for eksempel at ren, norsk vannkraft blir enda mer verdt, da de utslippsfrie energikildene slipper disse ekstra kostnadene. De får bare oppsiden i form av høyere strømpriser. Eiere av ren, norsk vannkraft kan se svært gode år i møte.

En storsatsing på CO2-håndtering er også sentralt. Finansieringsordninger som tidligere har blitt stoppet av statsstøtteregler, vil ikke lenger komme til å by på problemer. Støtte til Mongstad og Kårstø kan da gis uten motstand i EU-systemet.

Kommisjonen har så absolutt svart på forventningene om at Europa skal lede vei i klimakampen. Derfor blir det spennende når forslagene skal til behandling i Europaparlamentet og Ministerrådet. Mye kan komme til å endres, men miljøet har alt å vinne på at motstanderne av disse forslagene settes til veggs. EUs klimapakke gir oss mange fordeler det er verdt å kjempe for.

Svein Kamfjord
Ski Venstre

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 17 år siden.**