I 2007 vedtok samarbeidspartiene Høyre, Frp, KrF, Drammen Byliste og Venstre i Bystyret i forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2008, å oppdatere miljø- og klimaplanen for Drammen kommune med det mål at Drammen skal utvikles til å bli «Norges Miljøhovedstad». En ambisiøs, men realistisk målsetting. Målsettingen fordrer at vi tør å diskutere kontroversielle virkemidler også lokalt. Dessverre harselerer varaordføreren med klimaeffekten på dt.no. Dette er ytringer vi har vært vant til fra Fremskrittspartiet sentralt, men etter «klimabudsjettet» som vi vedtok for 2008, der Frp lokalt var med, kunne man håpe på en mer realistisk holdning til en av de største utfordringene vi står ovenfor.
Freddy Hoffmann betviler kompetansen til FNs klimapanel. Hva får Freddy Hoffmann til å tro at han vet bedre en seriøse uavhengige forskere? Støtter Hoffmann seg bare på enkeltforskere som aggressivt kritiserer klimapanelet bør han vite at deres forskningsprosjekter er finansiert med penger fra oljeindustrien og at dette er de samme forskerne som med penger fra tobakksindustrien i ryggen hevdet at deres forskning viste at tobakk verken var farlig eller avhengighetsskapende.
I klimapanelet sitter ikke selvoppnevnte bedrevitere, men et par tusen av verdens fremste forskere utpekt av regjeringer, anerkjente forskningsinstitusjoner og universiteter. Det er professorer, folk med doktorgrader, forskerkompetanse og publikasjoner i internasjonalt anerkjente, vitenskapelige tidsskrift. Det dreier seg om meteorologer, klimaforskere, havforskere, solforskere, isbreforskere, geografer, biologer, økologer, geofysikere m.fl.. Ekspertgrupper skriver artikler til rapportene som går til fagfellesvurdering, ikke av en eller to, men hundrevis av anerkjente forskere som kritisk gjennomgår hver setning. Rapportene har derfor en faglig tyngde enkeltforskere ikke kan påberope seg alene. De som tror at forskerne i FNs klimapanel vet mindre enn «klimaskeptikerne» må tro om igjen. Men vi skal være ærlige på at alle i klimapanelet ikke er enige om alle detaljene i rapportene, men hovedtrekkene står de alle inne for: Vi har et klimaproblem, det er menneskeskapt og dess lengre vi venter med å redusere klimagassutslippene – jo større blir problemene. Dette er budskapet Frp og Hoffmann må ta inn over seg. Kanskje er det redselen for de tøffe politiske valgene som må tas i årene som kommer som gjør at Frp gjør som strutsen og stikker hodet i sanden?
Konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren har gjennom historien fulgt temperaturvariasjonene tett. I dag er situasjonen eksepsjonell i den forstand at konsentrasjonen av CO2 er høyere enn den har vært den siste million år. Det amerikanske klimadatabasesenteret NOAA/NCDC sier at global gjennomsnittstemperatur har økt med 0.18 °C per tiår siden 1976, og at stigningstakten øker.
Verdens meteorologiske organisasjon driver et globalt nettverk av forskningsstasjoner. Mauna Loa-stasjonen på Hawaii har målt CO2 i atmosfæren siden 1958. CO2-innholdet i atmosfæren har økt fra 310 milliondeler til over 385 milliondeler de siste 50 år, og økningen akselererer. Ved et vippepunkt på ca 400 til 550 milliondeler vil verdenshavene gi fra seg mer CO2 enn de tar opp, og vi får en selvforsterkende drivhuseffekt.
I Drammen er det veitrafikken og oppvarming av boliger og næringsbygg som bidrar mest til klimagassutslipp og dårlig luftkvalitet. Globale klimaendringer kan føre til alvorlige økologiske og helsemessige skader, og kan få store negative globale økonomiske ringvirkninger. Økt CO2-nivå i atmosfæren bidrar ikke bare til økt oppvarming, men også til at vannet på jorden blir surere. Dette vil ha alvorlige konsekvenser for dyrelivet og artsmangfoldet i hav, innsjøer og elver. Dårlig lokal luftkvalitet kan medføre helseskader og forverrede astma- og allergireaksjoner, luftveisinfeksjoner, hjerte- og lungelidelser og fremskynde død blant utsatte pasientgrupper. Lokale miljøtiltak vil ofte ha en positiv effekt på både det lokale miljøet og samtidig på klimautslipp. Et viktig virkemiddel vil være opprettelsen av et ENØK-fond som skal stimulere overgangen fra forurensende ved-, olje- og parafinovner til mer rentbrennende enheter. Tiltaket er tidligere benyttet både i Oslo, Trondheim og Bergen med gode effekter.
Det er derfor viktig at alle tiltak blir vurdert når politikerne i Drammen skal lage en ny miljø- og klimaplan i Drammen. Venstres mål er at denne skal inneholde konkrete mål og tiltak med tidsfrister, både for klimagassutslipp, lokal forurensing og biologisk mangfold.
Drammen har tidligere hatt stor suksess med en økonomisk refusjonsordning for de som frivillig skiftet fra piggdekk til piggfritt (kr. 250 per dekk), økonomisk refusjon sammen med gratis parkering og ladning etter anskaffelse av el- og gassdrevet bil, fysisk tilrettelegging for gående, syklende og kollektivtrafikk. Alle disse tiltakene var viktige elementer til at Drammen kunne motta utmerkelsen Bymiljøprisen 2003. Ved utdelingen av denne prisen ble Drammen betegnet som andungen som ble til en svane. Kanskje Hoffmann er stolt over at Drammen isteden har vist seg å være en spurv uten noen miljø- og klimapolitikk, og med økende problemer med luftkvaliteten?
Asgeir Osnes
Gruppeleder Drammen Venstre
Nestleder komite for byutvikling og kultur
93 42 92 92