2008 blir nok et dårlig år for personvern og frihet. Datalagringsdirektivet som Regjeringen vil vedta, er EUs siste tiltak for å «bekjempe terrorisme» og fører oss dypere inn et overvåkingssamfunn, hvor stadig mer av personvernet forvitrer og den enkelte borgers grunnleggende rett til privatliv svinner hen.
Direktør i Datatilsynet, Georg Apenes, har nylig uttalt at «det ikke lenger er spørsmål om Norge er på vei mot et overvåkingssamfunn, vi er allerede i et overvåkingssamfunn».
Unge Venstre prøvde å reise debatten da prosessen rundt Datalagringsdirektivet fremdeles var i gang, men som alltid når man diskuterer EU-direktiver her til lands, fanges interessen først noen år etter at den endelige beslutningen er tatt. Innholdet i direktivet ble i realiteten allerede spikret i et kompromiss mellom de politiske grupperingene i Europaparlamentet i oktober 2005. I mars 2006 ga Ministerrådet sin tilslutning og direktivet i sin helhet ble formelt godkjent. Da hadde direktivet vært diskutert i det vide og brede i EU i nesten halvannet år. I Norge derimot, kommer debatten først i januar 2008. Nok en gang viser det seg at utenfor-landet Norge ikke bare er uten politisk innflytelse, men også uten politisk debatt. Dette er ikke demokrati i ordets rette forstand.
Datalagringsdirektivet pålegger internett- og teleselskap å lagre trafikk- og lokaliseringsdata, som for eksempel IP-adresser, tidspunkt for inn- og utlogging, avsender og mottaker av e-post, geografisk lokalisering og lengde på telefonsamtaler. Denne informasjon kan lagres i opptil 2 år!
De nye reglene kommer ikke til å stoppe én eneste terrorist, men kommer til å være en ekstremt dyr metode som i effekt kun vil redusere retten til et privatliv. Datalagringsdirektivet vil føye seg inn i rekken av tiltak som de siste årene har redusert den enkelte borgers frihet. Alt fra trakasserende flyplasskontroller, overvåkningskamera på hvert et hjørne og mer registrering av sensitive personopplysninger, bidrar til en erosjon av personvernet.
Å være for personvern er ikke det samme som å være for at kriminelle lettere skal kunne slippe unna. Å være for personvern er å være for et samfunn hvor den jevne borger ikke blir behandlet som en potensiell terrorist. Hvert enkelt tiltak som innskrenker personvernet er ille nok isolert sett, men det totale bildet som dannes er om mulig enda mer dystert. Jo mer overvåking vi tillater i samfunnet vårt, jo mer beveger vi oss vekk fra et samfunn hvor frihet og enkeltmenneskets integritet verdsettes.
Veien til helvete – eller en totalitær stat – er som kjent brolagt med gode hensikter. Det er derfor all grunn til å være bekymret over Datalagringsdirektivet – og over det faktum at Norge ikke har mulighet til å påvirke beslutningsprosesser innad i EU.»
Anne Solsvik
Leder-Unge Venstre