Unge Venstre-leder Anne Solsvik kommenterer meget fortjenstfullt det omstridte datalagringsdirektivet i et innspill i dagens avis – ett av mange tiltak i kjølvannet av frykten for terrorangrep etter 11. september 2001. Direktivet pålegger internett- og teleselskaper å lagre trafikkdata selskapene bruker til fakturering av sine kunder i to år, og gir politiet adgang til å sikre seg dataene ved etterforskning av kriminelle handlinger eller mistanke om at det planlegges terrorangrep.
Alle som har sett slike trafikkdata vet hva det dreier seg om. De gir opplysninger om IP-adresser, tidspunkt for inn- og utlogging, avsender og mottager av elektronisk post, hvor avsender og mottager er geografisk lokalisert og hvor lenge en telefonsamtale eller chat har pågått. Denne informasjonen skal altså oppbevares i to år, noe som går langt ut over teleselskapenes behov – nemlig grunnlaget for å skrive ut en faktura til kunden.
Til tross for at det snart er to år siden direktivet ble godkjent av EUs ministerråd, etter forutgående behandling i EU-kommisjonen og Europaparlamentet, har det nesten ikke vært debatt om dette i Norge. Hos oss jobber personvernkommisjonen, som sikkert mer enn gjerne ville hatt innflytelse på direktivet – da det går rett til hjertet av hva dette dreier seg om.
I EU-landene vakte direktivet mye og berettiget debatt. Men siden det har vært en “EU-sak”, har den vært både ukjent og uønsket som debattema i Norge. Vi kan imidlertid ikke skjerme oss mot den, for som EØS-land er vi forpliktet til å innføre reglene også her. Og borgernes integritet angripes, i tillegg til ergrelsene over flyplasskontroller og overvåkningstiltak.
Litt kritisk debatt har det vært. Medienes organisasjoner har arbeidet hardt for at lagringstiden skal bli langt kortere, og fått gehør i Datatilsynet. Justisdepartementet sto imidlertid på EU-direktivet uten protester. Vår bekymring gjaldt kildevernet, altså det spesielle vernet som gis en kilde som henvender seg i fortrolighet til mediene, ofte på mobiltelefon eller e-post. Vi er redd vi trenger en klar dom, skal kildevernet ha respekt med et så vidtgående direktiv.