Arbeidstilsynet, foreldre, kommuner, fylkeskommuner, NHO, svikter barn og ungdom!

Franziska Wika har skrevet et nytt tankevekkende leserbrev. Her er det.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 16 år siden.**


Arbeidstilsynet, foreldre, kommuner, fylkeskommuner, NHO, svikter barn og ungdom!

Norges arbeidsmiljølov § 11 «Arbeid av barn og ungdom» er helt klar. Barnearbeid er forbudt, arbeidstiden for ungdom under 18 år skal ikke være til hinder for skolegang eller hindre elever i å dra nytte av undervisningen. Skoletid er arbeidstid. En følge av dette er at personer under 18 år ikke skal arbeide mer enn 2 timer i døgnet, eller 12 timer i uken utenom skolen. Det er forbud mot nattarbeid, slik at barn under 15 år ikke skal utføre arbeid mellom kl. 20.00 og kl. 06.00. Arbeid mellom kl. 21.00 og 23.00 er nattarbeid og ikke tillatt med mindre arbeidets art gjør det nødvendig eller det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov for nattarbeid. Ved ansettelse hos flere arbeidsgivere skal arbeidsgiveren skaffe seg kunnskap over arbeidstiden hos eventuelle andre arbeidsgivere. Elever skal ha minst 4 uker feriefritid, to av dem i sommerhalvåret. Det skal gjennomføres periodiske helsekontroller. Arbeidstilsynet svikter ungdommen når det ikke har gode nok rutiner for kontroll.

Norges skoleungdom arbeider som aldri før. Det kan være mange momenter som spiller inn når våre barn søker etter arbeid. Foreldrenes økonomi, drømrealisering og sosiale krav er noen. Et arbeidsmarket som skriker etter arbeidskraft gjør det mulig for ungdom å bruke sin rekreasjonstid til arbeid. Foreldre som kjenner barna best burde ikke svikte sitt avkom, ikke bevisst. Foreldre bør skjekke den totale summen over sine barns arbeidsbelastning. Ungdommens tålegrenser er svært individuelle. Disse diskusjonene må tas i hjemmet.

Kommunene svikter barna. Praktisk yrkesorientering i grunnskolen fra fylte 12 år? Ifølge arbeidsmiljøloven er slike tiltak ulovlig for barn under fylte 14 år. Kan foreldre reservere seg mot slike avsporinger fra læring når skolen legger opp til det?

En for stor andel av elever i videregående opplæring dropper ut av skolen. Noen av grunnene kan ligge i for lite overskudd til skolearbeid etter å ha utført annen krevende arbeid, for lange arbeidsdager, lite kviletid, men også det faktum at det er lett å skaffe seg jobb. Det kommer liksom ikke an på om en har avsluttet utdanning, det er jobb for alle. For arbeidsgivere er ungdommen en gave som de tar imot med åpne armer. De er billige, villige og smarte. Minstelønnen for ufaglært ungdom overstiger knapt skamlønnen man hører østeuropeiske gjestearbeidere ofte blir tilbudt. Dessuten bor de på hybel eller hjemme og arbeidsgivere slipper sosial oppfølging. At arbeid som hovedsakelig tilbys ungdom som oftest ikke er av innovativ karakter er en annen diskusjon.
NHO svikter ungdom når NHO vet at elever som dropper ut av skolen blir avskåret fra en yrkeskarriere og i tillegg står i fare for å bli sosialklienter i ung alder. Som arbeidsgiverorganisasjon svikter den sin rolle.

Arbeidsmiljøloven regulerer arbeidstid for ungdom under 18 år. Den er imidlertid ufullstendig når den ikke sier noe om ungdom i videregående opplæring som har fylt 18 år og er myndig. Kan ungdommen arbeide 40 timer per uke i tillegg til skoleuken på 35-40 timer? Fylkeskommunen svikter ungdommen når den ikke definerer sin rolle som elevenes arbeidsgiver. Når elever over 18 år tar seg frihet til å gå på arbeid i fritimene burde Fylkeskommunen kunne si i fra. Når en lærer ser at elevene er overanstrengt og trøtte i lengre perioder og at dette skyldes arbeidsaktiviteten utenom skolen, burde han varsle eleven, foreldre og skoleeier. Gjelder regelen om at arbeid utenom skolen ikke skal være til hinder for skolegang etter at en elev har fylt 18 år? Lovverket er ikke klart på dette område. Min oppfordring til myndighetene er å gjennomgå arbeidsmiljøloven med spesiell fokus på skoleungdom etter fylte 18 år.

Det er ikke noe nytt at mange studenter arbeider mer i sin fritid enn de studerer og at deres studiegang blir forlenget på grunn av det. Regningen må studentene ta selv. Det er klart dyrere å betale tilbake studielån for et ekstra studieår enn å få seg en jobb med et vitnemål i hånden. Derfor blir disse langtidsstudentene samfunnets lønnstapere.

Vi – foreldre, politikere, lærere, samfunnsborgere må ta rollen som barn og unges rådgivere alvorlig. Ungdommens beste år for læring og egenutvikling skal ikke skusles bort i et sammenhengende pengejag. Ungdomstid er innovativ tid. Den skal brukes til å forberede en lang yrkeskarriere og ikke til start uten startgass for et langt yrkesliv. Det er dette vi må fortelle den oppvoksende generasjon.

Franziska Wika

Nordland Venstre

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 16 år siden.**