Knallharde forhandlinger har gitt en avtale som skal gjøre Norge til et lavutslippssamfunn. Viktigst for Venstre har vært ambisiøse, forpliktende og konkrete mål for utslippskutt hjemme, samt å få på plass virkemidler for å nå målene. Vi har fått gjennomslag for over halvparten av våre klimakrav i forhandlingene, sier Skjelstad.
Venstre var det første partiet på stortinget som tok til orde for et bredt forlik om norsk klimapolitikk. Regjeringens klimaplan la opp til et nasjonalt CO2-kutt på 13 — 16 mill. tonn i 2020. Etter forhandlingene på stortinget er Norge forpliktet til et CO2-kutt på 15 til 17 mill. tonn i 2020.
– Dette innebærer en betydelig skjerping av de nasjonale forpliktelsene. Venstre vil jobbe for at de mest ambisiøse måltallene innfris, noe som innebærer at vi vil gjennomføre en klimapolitikk i tråd med anbefalingene fra lavutslippsutvalget og FNs klimapanel, sier Skjelstad.
Konkrete tiltak
Vi har flyttet Arbeiderpartiet lengre i miljøpolitikken enn det SV har greid i regjeringen. Dette gjelder både mål og tiltak. – Forhandlingene har ført til en betydelig økt satsning på forskning på miljøteknologi, økt satsning på kollektivtrafikk i byområder, bedre vilkår for miljøbiler, bevaring av regnskogen og mer forutsigbare vilkår for fornybar energiproduksjon. Allerede i neste års statsbudsjett kan dette summeres opp i satsninger på omtrent 4 mrd. kroner, påpeker Skjelstad.
Klimabudsjett
Klimaavtalen forutsetter at rensning skal på plass på alle gasskraftverk. I tillegg skal det hvert år legges fram et nasjonalt klimabudsjett, i forbindelse med statsbudsjettet. Her skal måloppnåelse vurderes, iverksatte tiltak vurderes og forslag til nye tiltak legges fram. — Venstre vil legge et betydelig press på regjeringen for å sikre at alle punktene i forliket innfris i budsjetter og tiltak, avslutter Andre N. Skjelstad.
Les klimaavtalen