Vi vil straks forklare hvorfor den ligger der. Men først må vi minne om His åpne skole, som den en gang het. For én generasjon siden var den Norges første åpne skole med kollektiv styring. En stolt pionerbedrift som trakk nye familier med små barn til området. Men så ble den brått nedlagt; det var visst det året Harald Danielsen ble rådmann.
I flere år lå den brakk. Den var norsk skolereformverdens spøkelse. Før den for et par år siden kom til heder og verdighet igjen da de måtte gjøre om Hisøy storskole. Ungdommen inntok His åpne inntil de kunne returnere til det nye slottet på Trommestadveien.
Men nå har His åpne fått en sjanse igjen. Bygningen er stappfull av barn fra Strømmen skole, som renoveres. De hojer og kaver og spretter som sine forgjengere.
Og nå har denne avlastningsskolen til og med fått kasse!
Kassen heter SFO. Det betyr skolefritidsordning — et system som i dag på mange måter har overtatt norsk skole. Dit går barn med få timer — det vil si de fleste — etter skoletiden for å være der til foreldrene henter dem når de stresser hjem fra en lang jobb. Snakker man med barn som sjauer og trives på SFO, det være seg hvor som helst i landet, får man gjerne til svar at de synes det er mye å lære der, – "meir enn på morran", som én sa til oss.
Men hvorfor ligger det plastduk over hele kassen?
Jo, det er fordi regnet fylte gulvene i løpet av romjula. Taket var ikke tett.
Men hvorfor er det stilt opp noen snes digre finerplater mot veggen langs to av sidene? Jo, det er for å ta av for snø — de vil jo ikke ha snø inne på SFO, ikke en gang på doene, som nå er blitt skiftet ut slik at barna kan sitte på dem.
Men hvorfor er det så mye gjørme rundt inngangen?
Jo, det er fordi de viltre småkrabatene skal lære å dra full nytte av utestøvlene de fikk til jul
Men hvorfor er det så mye motorsager, ledninger, rør, planker, bøss, filler og elektriske bor rundt kassen?
Jo, det er for å reparere og videreutvikle bygningen, som tross alt bare er et provisorium. Ungene skal nemlig tilbake til Strømmen om halvannet år.
Vi går rundt SFO-kassen og ser og ser. Her er så mye som smårollingene kan undre seg over, så mye å gripe fatt i, så mye å hjelpe til med! Vi humrer og gleder oss ved tanken på at nå er His åpne blitt et forum for Anskuelsesundervisning. Hva skal man egentlig med nye læreplaner eller millioner når SFO-borgen er på plass?
Slik SFOen nå ruver på His, blir den et landsdekkende symbol på nytenkning og fremtidsvilje. Takket være moderne bygningsteknikk er det ikke lenger om å gjøre å vite hvor barna skal gå på skole, eller hva de skal gjøre der. Man kan prefabrikere SFO-kasser, gjerne med gjennomtrekk, slik at de unge herdes der de trenger seg sammen over ludobrettet, slåss om nintendoen eller kaster puter på mororommet. SFO kan løftes, fraktes og plasseres av Mesta eller av andre — transport og beliggenhet kan styres etter de ferskeste rapportene om innovasjonsbehovet.
Suksessen er en hån mot alle dem som har etterlyst langsiktighet og stabilitet; alle disse pessimistene som vil ha flere undervisningstimer, – ja, til og med høytlesning og utenatlæring i værelser med vinduer og dører.
Alle kan se det nå, omsider: Det er SFO-byggene som vinner. Det er bare et tidsspørsmål før såkalte skoler også vil holde hus i slike smidige konstruksjoner. Vi må ikke forsømme de eldre; hvorfor kan ikke nettopp de få ta gamleskolene, hvor de kjenner seg igjen og får det trygt, i bruk? Ikke bare vil samfunnet spare penger på den måten. Også barna vil vinne, for i SFO-kassene lærer de å klare seg selv; å bli sine egne lærere. Dermed trenger man snart hverken lærere eller de dyktige og hyggelige assistentene som pr. i dag tar seg av dem inne i SFO-kassen.
På denen måten blir det nye hvite bygget på Fagerheim et symbol på hele det fremtidige Skole-Norge.
"Birger B."