Det sa Venstres næringspolitiske talsmann, Leif Helge Kongshaug da Stortinget i dag behandlet grunnlovsforslag fra bl.a. Venstre om å oppheve grunnlovsvernet av odelsloven.
Odelsloven er etter Venstres syn prinsipielt feil og det er et direkte hinder for å rekruttere motiverte og nytenkende mennesker til en næring som dessverre mange steder forvitrer på grunn av en lovgivning som ikke er tilpasset vår tid. Det er for å si det litt lett tabloid trolig lettere for en afrikaner å få opphold i Norge enn det er for en ungdom utenfra å få innpass på et norsk gårdsbruk. For Venstre er spørsmålet ganske enkelt. Trenger landbruket begrensninger, eller virkelysten ungdom?
Et tjukt lag tradisjon
– Norsk landbruk er dekket av et tjukt lag av tradisjon som motvirker endring – på godt og vondt. Det er ikke noen tilfeldighet at bare en av ti gårder drives av kvinner, selv etter en generasjon med kjønnsnøytral odelslov. Det er heller ikke tilfeldig at det nærmest er umulig å få kjøpt en drivverdig gård uten å ha det rette genmaterialet i cellene. Gang på gang hører vi historiene om hvordan en eller annen fjern slektning melder seg, gjerne lenge etter at en kjøper har bosatt seg på en gård, sa Kongshaug.
– Det er heller ingen tvil om at vi har veldig mange bruk som er fraflyttet og nedlagt i kraft av odelsloven. Odelsloven sikrer bare eierrettigheter til slekta. Den sikrer ikke at det bor folk og at bruk skal bli drevet. Det er en lov som sikrer personlige interesser før lokalsamfunnets interesser. Det er helt opplagt at odelsloven må ta en stor del av ansvaret for at det for eksempel er over 700 bruk bare i Vest-Telemark uten fast bosetting.
Odelslov er gammeldags
I dag er landbruket en presset næring både i økonomisk og sosialt forstand og det er en rekke betenkelige sider ved at en gjennom et gammelt lovverk i fra barnsbein av blir oppdradd i en slags forestilling av at samfunnet pålegger en ansvaret for å bringe dette videre, regulert gjennom et lovverk. Dette representerer et grunnsyn som har sin forankring i en annen tid både for landbruket som næring og det samfunn vi lever i idag.
Odelsloven er en gammeldags måte å ordne overtagelsen av gårder på. Nå har vi behov for å skaffe motiverte ungdommer til bygde-Norge. Da må vi ha en grunnleggende debatt om odelsloven som ikke bare dreier seg om flikking i dagens lov — om tidspunkter og hvor mange familiemedlemmer den omfatter, men om loven spiller en ønsket rolle i det moderne samfunn.
Andre virkemidler er bedre egnet
Mange av de såkalte fordelene som flertallet som vil beholde dagens lovgivning påberoper seg, kan på en prinsipielt riktigere og mer systematisk og effektiv måte ivaretas gjennom andre virkemidler av økonomisk og lovmessig karakter, som for eksempel konsesjonsloven. I tillegg kan familienes rettigheter sikres gjennom åsetesretten, som Venstre ikke vil endre, ved at livsarvinger har mulighet til å overta en gård til en fornuftig pris. Dette medfører også at det ikke er noen økonomiske argumenter for å beholde odelsloven.
Det er heller ingen grunn til å tro at konsekvensene av å fjerne odelsloven vil bli bety en dramatisk endring av norsk landbrukspolitikk. Det er bare å se til våre naboland Sverige og Danmark, som ikke har odelsrett. Også der overføres gårder innen familien i nesten like stor grad som her, men det er en prinsipiell viktig forskjell at fortrinnsretten ikke er regulert gjennom en lov.
– Det paradoksale er jo at når odelsloven en dag blir opphevet — for det blir den – vil bøndene ha de samme rettigheter som de har i dag. De har bare fått en til, retten til å disponere over sin eiendom på samme måte som alle oss andre og til selv å bestemme hvem som skal overta gården etter dem, mener Leif Helge Kongshaug