Kultur for regionssamarbeid

Enda en gang har kulturlivet på Helgeland stått sammen om et stort musikalsk prosjekt. Johann Sebastian Bachs “Juleoratorium” samlet ikke mindre enn 80 utøvere fra hele Helgeland og regionsgrensene ble utvisket i hele prosjektperioden. Kultur kjenner ingen grenser.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 17 år siden.**


Det er enighet i målene om et kunstnerisk resultat som betyr alt når kulturkreftene samles. Resultatet gir befolkningen på Helgeland ekstraordinære kulturopplevelser.

Kultursamarbeid

Foto: Franziska Wika

Ordføreren i Vefsn, Jann – Arne Løvdahl skrev i programbrosjyren: "Når vi samler kreftene på Helgeland så blir vi gode og sterke. I så måte går kulturlivet foran som en spydspiss. Der har samfunnet for øvrig noe å lære av." Dette kan vi være hjertens enige om, men for det regionale kultursamarbeidet kan verken politikere eller kulturadministrasjon skryte på seg æren.

Hvordan får så kulturlivet til et samarbeid over kommune- og regionsgrensene?
Kulturentusiaster og ildsjeler bruker ikke tid på å prate sund prosjektene sine med dagelange møter. Det er det hverken tid eller penger til. Ord blir til handling. Enighet om verk, tidspunkt til fremføring og logistikken rundt den praktiske organiseringen setter i gang prosessen. Avtaler holdes. Rett person på rett plass er avgjørende for hvert vellykket prosjekt. Det er den enkelte medvirkendes innsats og vilje som teller.

Prosjektene er identitetsbyggende ut i fra sin egenverdi og ikke spekulative. Medvirkende frarøves ikke retten til innspill eller blir gitt følelsen av å ha solgt sjela si, men kunsten bygger opp selvtilliten til den enkelte. Grensesprengende regionssamarbeid betyr heller ikke at alle prosjekter må bli like store. Hver liten by har sitt eget kulturliv. Slik må det være, fordi det lokale kulturlivet er utgangspunkt for et regionalt kulturliv. Hvert godt gjennomført prosjekt gir inspirasjon til å fortsette samarbeidet. Slik skaper kulturen en kultur for samarbeid.

Franziska Wika

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 17 år siden.**