Av PER A. THORBJØRNSEN
Vi anklages i en kommentar her i avisen 15. desember for å ha for lite gjennomslag i miljøsaker i flertallspakken for Stavanger kommunes budsjett for 2008. Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte.
Avslutningen i kommentaren til Sosialistisk Venstreparti blir så mektig og pompøs at det skal noe til å fordøye det. I kommentaren heter det «vi i SV har etter hvert vent oss til å bli kalt både kommunister og det som verre er, når vi presenterer våre løsninger. Slike merkelapper skal vi fint tåle, men det vi ikke kan akseptere er politiske motstandere som sitter med hendene i fanget mens de skyver problemene over på kommende ufødte generasjoner». Kommentaren er så til de grader rettet mot Venstre, at jeg tar det for gitt at vi i denne sammenhengen er «politiske motstandere». Det er ubegripelig språkbruk med et ubegripelig innhold. Jeg trodde det var et stort poeng at miljøpartiene Venstre og SV skulle stå samlet i kampen for et bedre miljø. Dessuten må det kunne ventes en viss etterrettelighet. I kommentaren er etterretteligheten like fraværende som rensingen av klimagassutslippene fra gasskraftverket på Kårstø!
For det første var Venstre en del av Bondevik I-regjeringen. Denne regjeringen gikk av da det var klart at Stortinget ville si ja til å bygge gasskraftverk uten rensing av CO2. Sosialistisk Venstreparti er en del av Stoltenberg II-regjeringen. Stoltenberg II-regjeringen forvalter en rekke utslippstillatelser av CO2 fra ulike gasskraftverk. For det andre gikk Bondevik II-regjeringen i bresjen for å innføre såkalte «grønne sertifikater». Dette er en ordning som skal øke satsingen på fornybar energi. En ordning Sosialistisk Venstreparti varmt støttet. Noe av det første regjeringen sa, var nei til denne ordningen, men nå kanskje ja likevel. For det tredje er det rett at også Sosialistisk Venstreparti i Stavanger er tilhengere av å innføre en bybane i Stavangerregionen, men å ta æren alene blir spesielt. Spesielt når regjeringen sier nei til å bevilge 12 mill kroner til planlegging slik at bybanearbeidet virkelig kommer på skinnene. Venstre sikret, da vi hadde samferdselsministeren i 2005, at bevilgningen kom slik at dobbeltsporet kunne igangsettes, men mange bidro underveis til resultatet. For det fjerde må det være underlig for SV som miljøparti å delta i en regjering som holder igjen i forhandlingene om et klimaforlik. Venstre har vært med på å fremme krav om 61 offensive klimatiltak, regjeringspartiene har så langt gått med på ett og ett halvt.
2007 ble både nasjonalt og internasjonalt det store miljøpolitiske oppvåkningsåret. Det var i seneste laget. Vi kan ikke hindre at havet stiger 50 — 70 centimeter de neste femti årene, men setter vi inn tiltak så det monner nå, kan vi hindre at havet stiger 2 — 3 meter de neste 100 årene. Venstre fremmet allerede i 1989 en klimaplan for å stabilisere og redusere klimagassutslippene. Vi nådde ikke fram. Det er selvsagt fristende å bruke «hva var det vi sa»-retorikken, men det hjelper så sørgelig lite¿
Angrepet på Venstre i forhold til gjennomslag i miljøsaker i Stavanger-budsjettet er meningsløs. For det første var det i 2008-budsjettet at det for første gang slås fast at det skal på plass en klima- og miljøplan som del av kommuneplanen, det viktigste langsiktige styringsverktøyet vi har. Dette burde også Sosialistisk Venstreparti være fornøyd med. For det andre ga handlingsplanen i budsjettet en rekke føringer til nettopp kommunedelplanen for klima og miljø. Og for det tredje sikrer vi framdriften til bybanen, det viktigste enkeltgrepet vi lokalt kan ta i klimakampen. Budsjettet inneholdt penger til framdrift og prosjektarbeid.
Miljøpunktene som flertallspartiene har lagt fram er i sum viktige bidrag til tiltak i klima- og miljøplanen. Så kan jo Sosialistisk Venstreparti lure på hvem som fikk gjennomslag for hva. Venstre er fornøyd med miljøaspektet i handlings- og økonomiplanen. Dette er noen av sakene som flertallet, der Venstre er med, skal få på plass i miljø- klimaarbeidet:
— Etablering av flere miljøstasjoner.
— Innkjøp av «grønne» kjøretøy i kommunal regi.
— Kjøregodtgjørelse for sykkelbruk hos ansatte i kommunen.
— Kildesortering i sentrum.
— Kildesortering i skoler og andre kommunale bygninger.
— Kraftig økning av søppelspann i sentrum.
— Utvidelse av ordningen med nedgravde avfallsbeholdere.
— Utvide resirkuleringsordningen til nye produkter.
— Vern av viktige naturområder i kommunen.
— Tilrettelegging for produksjon av alternativ energi i kommunen.
— Klimainformasjon til husstander og elever i stavangerskolen.
— Erfaringsutveksling om miljøutfordringer med EU.
— Innføring av plastinnsamling.
Det er nettopp i kommunedelplanen for klima- og miljø at det store slaget kommer. Det er her Venstre og alle andre partier vil bli målt i virkemiddelbruken. Det er her vi skal vise om vi reelt tar klimautfordringene på alvor. Klima- og miljøplanen skal preges av lokale tiltak. Vi ser for oss at vi skal vedta en dynamisk og framtidsrettet plan, som vil bli lagt merke til både nasjonalt og internasjonalt. Venstre mener det hviler en helt spesiell forpliktelse på en kommune som kaller seg energibyen, og som i moderne tid har opplevd vekst og velstand tuftet på utvinning av olje og gass.
Skal vi få det til må mange partier være med. Miljøutfordringene fordrer nettopp bred lokal enighet. Sosialistisk Venstreparti ser ut til å mene at det viktigste er å markere uenighet. Venstre befinner seg i så måte på en helt annen banehalvdel. Venstre ønsker en offensiv virkemiddelbruk i klimakampen. Verden blir ikke reddet av at vi bare markerer egne standpunkt, men derimot at vi skaper bred forståelse for klimautfordringene og de nødvendige virkemidlene vi skal ta i bruk.
Avslutningen i kommentaren til Sosialistisk Venstreparti blir så mektig og pompøs at det skal noe til å fordøye det.
2007 ble både nasjonalt og internasjonalt det store miljøpolitiske oppvåkningsåret. Det var i seneste laget.