2008 bør bli året for ny handling i miljø- og klimapolitikken. Norge må sette fart i omstillingen fra
fossilsamfunn til miljøsamfunn. Fra å være en del av problemet til å bli en del av løsningen. Venstres egen klimakampanje har overskriften «Framtiden kan bli en REN fornøyelse — hvis vi starter nå». Omstillingen vil kreve noe av oss — både som samfunn og enkeltpersoner, men i likhet med Lavutslippsutvalget, mener vi at den først og fremst gir mange nye muligheter. Jo lenger vi venter, jo dyrere og mer krevende vil det bli. Klimaforhandlingene kom i siste liten videre fra Bali — med George Bush som den største bremseklossen. I Norge fortsetter forhandlingene om klimameldingen på Stortinget etter nyttår. Spørsmålet er om Ap og Stoltenberg vil delta i et ambisiøst klimaforlik med opposisjonen, eller om de velger å ta posisjonen til Bush — som bremsekloss. Da regjeringens klimamelding ble lagt fram, var Fremskrittspartiet de eneste som jublet. Miljøbevegelsen og Venstre var skuffet over opplegget, som er tungt basert på frikjøp gjennom kvoter i utlandet. Det er positivt at både Sp og SV senere har sagt at meldingen er for dårlig, og at de trenger drahjelp fra opposisjonen for å gjøre politikken bedre. Fremskrittspartiet, snakker fortsatt om «klimahysteri», og Siv Jensen sa i vår at «i den grad vi skal gjøre noe, skal 100 prosent av utslippene tas i utlandet». Det blir pinlig dersom regjeringen får Fremskrittspartiet som eneste støttespiller i klimapolitikken.
Det siste året har klimasaken eksplodert i folks bevissthet — ikke minst på grunn av ny kunnskap
fra FNs klimapanel og gode kommunikatorer som Al Gore. Lavutslippsutvalgets leder, Jørgen Randers, skriver i siste nr. av Økonomisk Rapport at 2008 blir året hvor vinnerne etablerer seg. Det er Venstre enig i, og det er viktig at vi griper mulighetene. Tidlig omstilling gir mer forskning, flere arbeidsplasser, bedre konkurranseevne under nye forutsetninger og økt troverdighet i det internasjonale klimaarbeidet.
I de 61 kravene som Høyre, KrF og Venstre stilte til regjeringen i høst, er det tre hovedmål:
1. Norge skal være klimanøytralt innen 2020.
2. Norge skal bli et lavutslippsamfunn. Lavutslippsutvalgets helhetsløsning og lavutslippsbane skal være førende for nasjonale tiltak og virkemidler.
3. Hvert år skal det legges fram et nasjonalt klimagassbudsjett med evaluering og nye tiltak.
Videre har vi satt som hovedkrav at forskningsinnsatsen må økes, at satsingen på fornybar energiproduksjon må styrkes kraftig, at oljeinstallasjonene på sokkelen må elektrifiseres, og at det må satses vesentlig mer på kollektivtrafikk i og rundt storbyene. Vi tror folk flest er klare for en omlegging i sin hverdag, gjennom energisparing, nye oppvarmingsmåter, mindre bilkjøring og mer kollektivbruk, og på andre måter. Men viljen til å gjøre noe personlig avhenger av at myndighetene gjør sitt. Den enkeltes små bidrag er viktige, men mobiliseringen av den enkeltes ansvar kan fort slå kontra hvis ikke myndighetene tar de store og viktige grepene.
Ett av Al Gores viktigste budskap i forbindelse med fredsprisutdelingen, var kravet om en skatteomlegging i miljøets tjeneste: Et skatteskifte med økt skatt på forurensning og redusert skatt på arbeid. Dette er et nullsumspill der bedrifter og personer får insentiv til å handle mer miljøvennlig, og samtidig råd til å gjøre det. Venstre har stått for et slikt skatteskifte — «fra rød til grønn skatt» siden slutten av 80-tallet, og gradvis har forståelsen for dette økt. Nå er tiden inne til å forsterke en slik omlegging, slik Venstre gjør i vårt alternative statsbudsjett.
Venstre tror og håper at 2008 blir året da kunnskapen og de store ordene omsettes i politisk handling. «Framtiden kan bli en REN fornøyelse».