Det er lenge siden det har vært et så stort fokus på miljø og klima som det er i disse dager møtet på Bali og Nobels fredspris har bidratt til det. Det er en økende vilje blant folk til å velge løsninger som reduserer forurensingen av kloden.
I Verdal hadde vi også et stort engasjement i vår, etter hvert som vi ble klar over hva NorFraKalk sin produksjon på industriområdet på Ørin ville medføre av forurensinger av nærmiljøet. Vi var også bekymret for et nytt stort punktutslipp av CO2 sett i nasjonal sammenheng.
Statens forurensingstilsyn har talt. NorFraKalk skal bidra til å løse problemene med å bli kvitt spillolje! Vi på Innherred skal være søppelkasse for et avfallsprodukt.
I juni, før kommunevalget, sa et enstemmig kommunestyre at de krevde at fabrikken IKKE skulle få benytte spillolje i produksjonen. De var bekymret for utslipp av kvikksølv, dioksiner og andre tungmetaller og støttet seg til kommunelegens uttalelse. Mente kommunestyret dette? Eller var det kun et vedtak for å berolige folk og for at partiene i posisjon ikke skulle miste velgere?
Jeg fikk min første tvil da jeg oppdaget at ingen på rådhuset gikk og ventet på den endelige utslipstillatelsen, verken administrasjon eller godt betalte politikere var tydelig opptatt av denne saken. Helt til dagen før den opprinnelige ankefristen gikk ut, da jeg tok kontakt med kommunen og etterlyste kopi av tillatelsen, lå dokumentet hos en saksbehandler som var på ferie. Deretter ble det søkt om utsatt ankefrist, men til ingen nytte. Kommunestyret ville ikke anke.
Hvorfor ble ikke kommunestyret med på en anke, slik at Miljøverndepartementet kunne ha vurdert saken? Hovedargumentet var at utslippstillatelsen var skjerpet og at vi måtte stole på SFT og så trenger vi arbeidsplasser må vite. Men fortsatt skulle fabrikken få bruke spillolje! Fortsatt var det ikke krevd rensing vedr. kvikksølv og dioksiner, selv om det finnes teknologi. Hva med kommunelegens uttalelser? Var ikke de viktige lenger?
"Tenke globalt og handle lokalt", heter det. Vi er flinke til å bruke store ord om klima og miljø når det er valg. Men når hverdagen kommer og vi skal sette ord ut i handling synes jeg flertallet av kommunestyremedlemmene i Verdal har sviktet. Vi hadde muligheten til å vise omgivelsene at vi er opptatt av miljøet og at vi ville gjøre det som sto i vår makt for å få redusert forurensingen fra den nye fabrikken på Ørin. Den muligheten er nå gått fra oss. Kun Venstre, SV, 2 fra AP og 1 fra SP støttet Venstres forslag om å anke.
Miljødepartementet har likevel fått en annen anke på bordet fra Norges Naturvernforbund. Sentrale politikere mener forhåpentligvis alvor med at Norge har en forpliktelse både nasjonalt og globalt, til å redusere utslipp av både CO2, kvikksølv, dioksiner og andre tungmetaller. – Men lokalt er det viktigere å legge til rette for at kalken i Tromsdalen blir utnyttet på industriens premisser, enn å prøve å bidra til reduserte giftutslipp!