Vi har ofte,- ja svært ofte fått høre om denne regjeringens økte bevilgninger til kommunesektoren,- herunder også til fylkeskommunene. "18 mrd mer til kommunene"!
Den brutale sannheten er at de økte bevilgningene i stor grad er spist opp av økte kostnader — og særlig innenfor bygg — og anleggssektoren.
I årsbudsjettet på side 22 står det sitat: " byggekostnader viser en vesentlig høyere vekst enn den indeksen for den generelle prisstigningen." Sitat slutt.
Regjeringens store bevilgninger til offentlig sektor og særlig barenhageløftet, har skapt en offentlig etterspørsel som har sprengt kapasiteten i økonomien.
Venstre er veldig for barnehager, men ikke at de skal bygges så fort at entreprenørene kan ta ublue priser.
Mange kommuner har opplevd at få eller ingen entreprenører legger inn anbud og de få anbudene som blir lagt inn er prisen så høy at det offentlige må etterbevilge mer penger.
Ut fra en nettobetraktning, fikk vi så mye mer for pengene før regjeringskiftet i 2005 at de rødgrønne bør slutte å framstille seg selv som kommunenes og fylkeskommunenes redningsmenn
NTB opplyste nylig at skatteinngangen for 2007 ble 41,8 mrd mer enn forventet.
Det betyr at Norge i år kun vil bruke 2,8 mrd av oljeformuen
Den norske stat er nå så rik at det den gamle tenkningen om hvor ekspansive statsbudsjettet skal være bør byttes ut med en refleksjon rundt hva vi har kapasitet til i vår økonomi til å gjennomføre og herunder hvor mye arbeidskraft vi har til disposisjon
ALTERNATIVT BUDSJETT?
Venstre skulle gjerne ha lagt fram et eget alternativt budsjett. Det kommer vi ikke til å gjøre. Hvorfor? Av 2 grunner:
Tida mellom framlegging av budsjett og budsjettbehandling er for kort. Fylkestinget konstituerte seg på den nest siste lovlige dagen, nemlig 30 okt.
Hvorfor?
Valget ble avholdt 10 Sep — altså 7 uker før!
Hvorfor konstituere seg så sent?
Den andre grunnen til at vi ikke legger fram et eget alternativt budsjett er mangel på hjelp fra administrasjonen.
Tidligere fylkesråd Reidar Åsgård gikk langt i å love opposisjonen en stilling for bedre å kunne gjøre den viktige jobben som en aktiv opposisjon skal gjøre,- nemlig å kontrollere makta og legge fram alternative forslag.
Under budsjett presentasjonen fikk jeg opplyst at bevilgningene til opposisjonen er doblet og skal dekke evt leie eller ansettelse av hjelp til å drive opposisjonspolitikk og at i en parlamentarisk modell kan ikke opposisjonen disponere adm. på samme måte som posisjonen.
Venstre bestrider det, men lar det ligge nå av frykt for at det skal avspore budsjettdebatten — og vil komme tilbake til denne saken sammen med resten av opposisjonen.
Det har ikke vært mulig innenfor de korte tidsfristene for opposisjonen selv å finne en slik person.
En person fra administrasjonen som kjenner budsjettet og som lett kan endre det i tråd med det ganske omfattende regelverket som budsjettet bygger på, er det vi må ha.
Så Venstres kommentarer til enkeltposter:
Venstre vil først påpeke at budsjettet er for summarisk presentert og at det er vanskelig å se hvilke politiske prioriteringer som budsjettet legger til grunn.
Dessuten er det ikke opplyst hvilket rentenivå det baserer seg på og kanskje enda viktigere: hvilken lønnsøkning som er lagt til grunn
Skal opposisjonen inviteres til å drøfte budsjettet, da må vi få samme informasjonen som posisjonen!
Eks økt ramme på skolebudsjettet — hva ligger bak disse tallene?
Økt antall lærere? Utgifter til læremidler? Glassvegger på Katta på Hamar
Videregående utdanning er fylkeskommunenes største utgiftspost og dermed viktigste ansvarsområde.
Venstre ønsker å heve lærernes kompetanse og støtter derfor i prisnippet at det blir satt av midler til kompetanse og skoleutvikling, se side 67 i budsjettet.( Vil for øvrig gjerne å vite hvilket budsjettkapitel dette ligger under?).
Men Venstre kan ikke under noen omstendighet stille seg bak de prioriteringer som er signalisert av Fylkesrådet i økonomiplan pkt 9.4. 3. sitat
" skal fokuserer på planer for pedagogisk utvikling der elever og lærere trekkes inn på en systematisk måte om temaer som organisering av undervisning, tilpasning i praksis, metodekompetanse; læringsstiler, samarbeidstrening " sitat slutt.
Venstre mener på bakgrunn av de dårlige læringsresultatene i norsk skole at det er behov for etter og videreutdanning med fokus på fag.
Det har alt for lenge blitt brukt ressurser på form og å organisere seg bort fra det som skal være fokus for skolen – også den videregående skole — nemlig fag og det å skaffe seg kunnskap.
Venstre vil derfor at det skal bli gitt tilbud om faglig oppdatering til lærerne i den videregående skole.
Hedmark Venstre gikk til valg på at det bør innføres et kompetanseår for lærere — også i den videregående skolen — slik at lærerne kan etterutdanne seg eller skaffe seg mer kunnskap ved å reise eller studere på egen hånd.
Tenk deg en språklærer som kan reise og oppholde seg i et tysktalende land og dermed fylle på med ny kunnskap og inspirasjon.
Det vil gi stor avkastning både til elever og lærere! Og kanskje få ned sykefraværet også — som jeg vil komme litt tilbake til.
Venstre ønsker videre at Hedmark fylkeskommune skal stille egne kompetansekrav for sin videregående skole.
I dag er det mange lærere som mangler hovedfag eller nå mastergrad, som arbeider i den videregående skole, også som teorilærere. — jeg kan bare vise til den ansattoversikten på websidene til de videregående skolene i fylket
Hvorfor skal de som underviser i teorifagene ikke ha master eller hovedfag?
Venstre gikk til valg i Hedmark på at det bør kreves mastergrad eller hovedfag for å undervise i allmennfag.
Det krever vi fortsatt.
Derfor krever vi også at det blir utarbeidet en kompetanseoversikt og en kompetanseplan for undervisningspersonalet i den videregående skole og ber Fylkesrådet kommet tilbake til Fylkestinget med dette og en kostnadsramme for denne.
Så til Hamar Katedralskole. Venstre gikk til valg med bl annet følgende krav: "Å Skape et fysisk og estetisk tilfredsstillende arbeidsmiljø på skolene."
Hamar Katedralskole har vært gjenstand for mye uønsket oppmerksomhet i høst – stikkord som støy, brudd på opplæringsloven, pedagogisk plattform og anklager om brudd på opplæringsloven.
Som representant i Fylkestinget føler jeg meg ubekvem med denne situasjonen og ønsker full innsikt og informasjon om de faktiske forhold og de økonomiske implikasjonene av de eventuelle bygningsmessige endringene som vil måtte foretas ved Hamar Katedralskole.
Det er meget utilfredsstillende at Rapporten om lydforholdene/ støyforholdene ved Hamar Katedralskole ble forsøkt hemmeligholdt og ble først lagt fram etter at rapporten lekket ut til pressen
Fylkesrådet hevdet først at dette var et internt dokument som var unndratt offentligheten.
Hvorfor ønsker fylkeskommunen å hemmeligholde resultatene for offentligheten?
Og er dette også uproblematisk for Fylkestingets medlemmer?
Men aller viktigst nå er hva skal gjøres og hva vil det koste og hvem tar på seg ansvaret.
Det kan se ut som om planleggingen av dette store prosjektet er mangelfull og enda verre:
Ingen har så langt tatt på seg det politiske ansvaret for de ekstrakostnadene som nå tvinger seg fram
Hamar Arbeiderblad har nevnt at de skadebegrensende tiltakene i forhold til støyproblemet så langt har passert 4 mill — er det riktig og hvor tas disse pengene fra?
Kan dagens fylkesråd og særlig de som hadde flertall i forrige periode,- nemlig Ap og SV leve med det omdømmetapet som denne saken har skapt?
Derfor vil Venstre be om at fylkesrådet legger fram en oversikt over hvilke tiltak er tenkt igangsatt og hva vil kostnadene være for dette arbeidet?
Og videre: hva med fylkeskommunens rolle og ansvar som arbeidsgiver i denne saken i forhold til sykefraværet på Hamar katedralskole
Venstres gruppe ber om at fylkestinget får en redegjørelse for utviklingen av sykefraværet ved katta i neste fylkesting
Så til en helt annen skolepolitisk sak:
jeg ser av kommentarene til budsjettet at det er beregnet en økning av elevetallet på hedemarken og i Glomdalsregionen.
Hvordan er det tatt høyde for den sterke økningen i antall ellever mellom 16 og 18 å, ref tabell på side 61?
Det forventes 113 flere elever bare på Hedemarken — hvor skal de gå?
Hamar katedralskole har allerede presset inn mange flere enn skolen er bygd for — jeg har fått opplyst at den er bygd for 1000 elever, men at skolen i dag har ca 1270 elever — noe som skaper problemer i forhold til kantine og toalettkapasitet
Det står på side 67 i økonomiplanen at Storhamar og Stange også er i ferd med å nå kapasitetsgrensen.
Hva gjøres med det?
Jeg bare spør .
Venstres lojalitet er til elevene og ikke til verken fylkeskommunen eller departementet — derfor gir vi oss ikke før de videregående skolene i Hedmark blir bedre — mye bedre og vi gir oss ikke før flere fullfører — ikke slik som i dag hvor ca hver 4. elev ikke fullfører sin videregående utdannelse
Det kan vi ikke leve med
Derfor er det helt uakseptabelt at flertallet i fylkestinget i dag vedtar et budsjett uten en økning til de videregående skolene i Hedmark, utover det som skyldes flere elever.
Denne opplysningen ble altså bekreftet av Aps gruppeleder i budsjettdebatten i dag etter en replikk fra Venstres gruppeleder