Av Per A Thorbjørnsen
Heimly pensjonat har vært til salgs. Stavanger kommune kjøpte pensjonatet torsdag i forrige uke for å bruke det som botilbud for byens innbyggere som lever i stor sosial nød og med rusproblemer. Gjestene som bor på Heimly må snart flytte ut. Dette er blant andre nigerianske kvinner som driver prostitusjon i Stavanger, har vi blitt opplyst. Det ble reist spørsmål om Stavanger kommune har ansvar for de nigerianske kvinnenes bosituasjon når de må flytte ut av Heimly. Svaret er nei.
Kommunalstyret for levekår skal i morgen behandle en viktig sak om kommunale boliger for sosialt og økonomisk vanskeligstilte. I Stavanger har vi totalt 2499 kommunale utleieboliger, 1845 av disse er til disposisjon for sosialt vanskeligstilte. Per dags dato er det 85 vanskeligstilte som står i kø for kommunal bolig og 70 søkere til boliger tilknyttet rehabiliteringsseksjonen. Hele 438 har fått avslag. Det er et politisk mål å ha tilstrekkelig med boliger, tilfredsstillende standard, boliger i alle bydeler, ulike type boliger og stor grad av rullering. Vi trenger ulike tilbud, spesielt i forhold til behovet til rusmisbrukerne. Med andre ord: Det er behov for flere boliger og nye botilbud. Derfor ble Heimly kjøpt for over åtte millioner kroner.
Pensjonatet legges ned. Gjester må finne andre alternativer. Det er en selvfølge at beboere som Stavanger har ansvar for skal sikres et tilsvarende botilbud. Det understreket også formannskapet da saken om kjøp ble vedtatt. Men det er en helt annen situasjon for de nigerianske kvinnene. Det er ikke aktuelt å tilby denne gruppen bolig, hospits eller hotell på kommunens regning.
Hjerterått? Nei, det er ikke det! Det betyr ikke at kommunen eller statlige myndigheter ikke bryr seg. Mange av kvinnene, både fra Nigeria, Thailand og europeiske land kan være utsatt for menneskehandel. Helsetilbudet som Kirkens Bymisjon driver for prostituerte i Stavanger viser at 53 kvinner fra hele 12 ulike land har brukt tilbudet det siste året. Stavanger har utarbeidet en egen handlingsplan «Stopp menneskehandel i Stavanger», og både regjeringen Bondevik II og nåværende regjering har nasjonale handlingsplaner.
Det er langt fra Lagårdsveien til Nigeria. Jentene har dratt fra sine fattige familier for å tjene penger i Europa. Familier som betalte til «agenter» for at disse skulle gi jentene arbeid. Familiene tenkte ikke på risikoen jentene ble utsatt for, og jentene hadde ikke den fjernelse anelse om at de skulle til Stavanger som prostituerte. Det er et nedverdigende liv jentene lever. De er ofre for organisert kriminalitet!
Veien til frihet er komplisert. I Stavanger er det først og fremst Kirkens Bymisjon, gjennom Albertine, som har kontakt med jentene. Det er vesentlig å skape tillit, slik at jentene våger å bryte ut av nettet de er fanget i. Et av de viktigste tiltakene er å innvilge såkalt refleksjonsperiode. Det betyr at en kvinne vil får midlertidig oppholdstillatelse på et halv år, som kan forlenges. I forbindelse med den statlige handlingsplanen ble «Rosaprosjektet» opprettet. Rosa tilbyr bistand og beskyttelse 24 timer i døgnet for kvinner utsatt for menneskehandel.
Det er en drøy vei å gå fra prostitusjon i Stavanger til Rosaprosjektet. Dessverre. Det er vanskelig å bryte ut. Det er hallikene og bakmenn som er de kriminelle — det er politiets oppgave å avdekke menneskehandel. Kvinnene må oppleve respekt og sikkerhet hos lokale myndigheter. Men vi skal vokte oss for å legge forholdene til rette for prostitusjon. Det ville vi gjort hvis vi tok kommunalt boansvar for kvinnene som ikke lenger har et botilbud på Heimly Pensjonat.
Det er ofte betimelig å minne hverandre om at det ikke er ulovlig å være prostituert i Norge, selv ikke når lov om forbud mot sexkjøp blir innført neste år. Men det er et paradoks at mens kvinnene fra Nigeria er her på lovlig turistvisum, er deres tilstedeværelse høyst sannsynlig iverksatt av bakmenn som skal store tjene penger. Menneskehandel er en internasjonal milliardvirksomhet. Da skal vi vokte oss for å bruke minimalt med ressurser for å avdekke den kriminelle aktiviteten. Politiet har en vanskelig oppgave. Både tvangsarbeid, salg av kroppens organer, salg av spedbarn, utnyttelse som hushjelp, illegalt arbeid, tvangsekteskap, sexturisme og tigging (barn, eldre og invalide plasseres på gatene), kan være uttrykk for menneskehandel.
Menneskehandel kan foregå rett foran øynene på deg — uten at vi ser det! Ingen kan la vær å bry seg om de nigerianske kvinnene. Det skal settes krav til myndighetene. Men hovedansvaret hviler på menn som kjøper sex. Sexkjøp er blant annet å utnytte nigerianske kvinner som kan være utsatt for menneskehandel og norske kvinner som er offer for rusmisbruk. Sexkjøp er moralsk uakseptabelt. Det må menn si oftere og oftere klart fra om, både i det i det offentlige og i det private rom. Særlig i det private!
Det er et nedverdigende liv jentene lever. De er ofre for organisert kriminalitet!
Vi skal vokte oss for å legge forholdene til rette for prostitusjon.