En eske med Stil og Burda mønster. Og barneklær som joggedresser, skjorter, shortser og sengetøy sydd på egenhånd. Den gangen var det eksklusivt og for dyrt å kjøpe alle klær i butikken. Nå er det mye billigere å kjøpe ferdige plagg, og det mest eksklusive er å sy selv.
En eske med rester av gardinstoff, sammen med gardiner klippet, rynket og sydd på egenhånd. Det fantes knapt ferdig sydde gardiner i butikkene. Nå er det billigere å kjøpe ferdig sydde gardinfag, og det mest eksklusive er å sy gardiner selv.
Strikkeoppskrifter var arkivert i dokumentsamlere. Og esker var fylt opp med ullbukser, gensere, jakker og votter som er hjemmestrikket. Det var eksklusivt og for dyrt å kjøpe strikkeplagg i butikken. Nå er det mye billigere å kjøpe ferdig strikket plagg, og det mest eksklusive er å strikke selv.
Jeg fant kurver fulle med restegarn i alle mulige farger og tykkelser. Garn som ble til overs var sirlig nøstet opp for å kunne brukes til nye plagg. Selv strikketøy som var mislykket var rekt opp for å spare på garnet som var like fint.
Jeg fant esker med olabukser som ble tatt vare på for å bruke til lapper på tøy som ble hardt brukt. Jeg fant bukser og jakker med ødelagte glidelåser som var blitt lagt til side for å bytte glidelås. Nå blir slikt kastet, fordi en ny glidelås er like dyrt som et helt nytt plagg.
Jeg fant esker med LP plater. Alle med plastetui utenpå coveret. Det kjøpte jeg bestandig sammen med platene for at coveret skulle holde seg bra. Og coveret er like fint den dag i dag, men LP teknologien er helt "off". Selv om jeg også fant en LP spiller i samme opprydding, så er det ikke det ungdommen vil ha i sin nye stue. Nå er det dvd, cd, pc og ipod som gjelder.
I hylla sto fotoalbum på rekke og rad. Papirbilder som er limt inn sammen med tegninger og tekst. Den første hårlokken som er klippet av er limt inn sammen med bilder. Albumene er rett og slett et privat kunstverk å bla i. Dagens bilder er stort sett i elektronisk form på pcn. Kanskje til og med i et filformat som om noen år ikke kan hentes frem igjen for å se på.
En annen eske inneholdt brillebukser og blondeskjorter fra da jeg var liten i 1965. Disse plaggene ble tatt i bruk da jeg selv fikk barn. Gjenbruk 26 år etter. Tøyet var like fint og helt klart av en annen kvalitet enn hva bomullstøy er i dag.
Nå har jeg lagret mange esker med tøy fra mine sønner var små. Fortsetter utviklingen slik den har gjort frem til nå, er det meget tvilsomt om disse eskene noen gang blir åpnet når neste generasjon melder sin ankomst. Mye av forbruksmønsteret er snudd på hodet i løpet av disse 16 årene.
Men det er kanskje et lite håp. Fordi miljøvern er satt på dagsorden og avfallsmengde og forbruksvekst er en del av debatten. Det er ikke til å komme fra at vi for 16 år siden bruke mindre, kjøpte mindre og gjenbrukte mer. Dessuten hadde vi tid til mer. Tid til å sy, tid til å strikke. Kveldene i 1991 ble ikke brukt til å surfe på internett eller svare på e-post, fordi vi hadde ikke datamaskin hjemme.
Du synes kanskje jeg har vært vel nostalgisk nå og glorifisert tiden slik den var før. Det er ikke meningen, men jeg tror det er lurt å stoppe opp av og til for å se oss tilbake. Det er unektelig mye positivt som har falt bort i løpet av disse 16 årene. Vi mister noen verdier på veien i vår tid som er preget av høy fart, stort forbruk og materiell vekst.