Universitetet i Tromsø (UiT) er utpekt som en av de mest sentrale aktørene i regjeringas nordområdesatsing. Det er derfor svært skuffende at UiT til sammen bare får 23 av 350 nye stipendiatstillinger. Høgskolen i Tromsø får to. UiT fikk ingen slike stillinger i fjor og måtte da forskuttere for regjeringas hvileskjær. Årets tildeling kompenserer bare for tre fjerdedeler av disse. Dermed er UiT fortsatt under pari. På landsbasis trenger utdanningssektoren 130 stipendiatstillinger mer per år.
UiT fikk i fjor et nedtrekk på 23 millioner, og dette nedtrekket tilbakeføres ikke i 2008, men ser ut til å bli varig. Dermed kan små fagområder og desentralisering av utdanning skyves ut. Universitetets fagbredde og regionale rolle står i fare. Det kommer heller ingen flere nybygg ved norske utdannings- og forskningsinstitusjoner i statsbudsjettet. For medisinstudentene i Tromsø vil det bety minst ett år til med sprengt kapasitet.
Regjeringen har lovet å prioritere de viktigste oppgavene i landet. Troms Venstre synes det er påfallende og skuffende at regjeringen gjennom sine prioriteringer ikke synes satsing på høyere utdanning er viktig nok. Dette har gitt direkte utslag i reduserte budsjetter for UiT de siste to årene, men de negative ringvirkninger som følger av det for hele Nord-Norge. Man burde forvente en oppgang i satsing på utdanning og grunnforskning med bakgrunn i den annonserte «nordområdesatsinga». Det er likevel positivt at regjeringen har bevilget flere midler til bioprospektering og urfolksspørsmål, samt satset på en havgående isbryter, som vil være viktig i forskningsøyemed.
Troms Venstre er fornøyd med at Venstre i sitt alternative statsbudsjett har lagt inn 188 millioner mer til basisfinansiering av universitetene og 94 millioner mer til høyskolene i landet. Det er videre lagt inn 506 millioner mer til Norges forskningsråd, og fondet for forskning og nyskaping er økt med 34 milliarder, som er nesten seks ganger mer enn regjeringas økning.