IKKE BARE SAU OG ROVDYR

Også saueeierens psykiske belastning må vektlegges

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 17 år siden.**

Steinhytte

Foto: B.Aartun

Det er et paradoks at Norge i år må importere 20 tusen tonn fårekjøtt. Det tilsvarer 800 trailere fullstappet med kjøtt. I et miljøperspektiv må dette være ren galskap. Norge med sin natur burde være mer enn selvforsynt med fårekjøtt. Lammekjøtt fra Norge kjennetegnes ved en meget ressursvennlig produksjon. Lam født om våren spiser urter og gress i fjellet og slaktes om høsten. Hvis stadig flere gir opp saueholdet på grunn av rovdyrpolitikken vil produksjonen gå ytterligere ned og importbehovet øke. Det vil ingen være tjent med.
Det er lite som er "svart/hvit" eller "enten/eller" her i verden. Det gjelder også rovdyrdebatten. På den ene siden er det vanskelig å tenke seg at alle rovdyr i vårt område skulle utryddes, eller på den andre siden, at alle skulle fredes. Folk flest ville nok plassere seg et sted mellom disse ytterpunktene. Den politiske utfordringen blir å finne et ståsted der det tas hensyn til både rovdyr og sau på en måte som bidrar til at bønder tør å satse videre på sauehold. Etter sommerens rovdyrsituasjon i fjellet, er det mange sauebønder som vurderer å slutte.
Ringsaker er, sammen med Tynset, den kommunen i Hedmark med flest sau. Sist sommer ble ca. 15000 dyr sluppet på sommerbeite. Nesten 10 % av disse ble drept av rovdyr. De fleste av ulv og bjørn. Ingen andre kommuner i Hedmark har så store tap som Ringsaker.

Privat golfbane Askvik

Foto: Tore Rykkel

I Østerdalen må de godta alle 4 rovdyr arter,( ulv, bjørn, jerv og gaupe), men de har altså ikke hatt så store tap som Ringsaker. I følge rovdyrforliket i Stortinget skal normalt bare gaupe ha tilhold i Ringsaker. Unge hannbjørner overvintrer i Ringsaker, kanskje så mange som 5 individer. Streifdyr må godtas, men hvor mange overvintringer må til før den ikke kalles streifende lenger? Det sentrale rovdyrforliket i Stortinget åpner for 3 ganger så mange rovdyr som i dag. Det vil med andre ord si at det blir nærmest utenkelig med sau på utmarksbeite i Ringsaker.
Det er godt at mange taler rovdyrenes sak, de har vanskelig med å ordlegge seg selv. Av samme grunn er det forståelig at bøndene taler sauens sak. Den økonomiske siden av tapte dyr får naturlig nok stor oppmerksomhet. Det er liten tvil om at det medfører store økonomiske tap for bonden og at det må erstattes.

Psykisk helse

Foto: Microsoft

Få har fokusert på den psykiske belastningen det er for bonden å være vitne til årlige store tap av husdyr. Etter siste sommer med et ekstremt stort tap, er det nå mange som sliter med psykiske problemer. De lider med dyrene sine. Flere av disse er nå klienter i helsevesenet og trygdesystemet. De er psykisk utslitte etter en sommer i fjellet på leting etter kadavre, og av å avlive skadde dyr. Det er mange som alvorlig vurderer å slutte med sau. De orker simpelt hen ikke flere slike opplevelser som i sommer. Ingen økonomisk kompensasjon kan bøte på slike psykiske traumer. Som samfunn har vi også et klart ansvar for denne gruppen mennesker og for den enkelte. Det står det lite om i rovdyrforliket. Vi ønsker å beholde alle innbyggere i Ringsaker, og vi ønsker nye velkommen. Derfor er det også viktig at vi gjør det vi kan for å fortsatt være Norges største jordbrukskommune, og Hedmarks største kommune for sau. Da blir konflikten mellom rovdyr og husdyr essensiell.
Det er et paradoks at Norge i år må importere 20 tusen tonn fårekjøtt. Det tilsvarer 800 trailere fullstappet med kjøtt. I et miljøperspektiv må dette være ren galskap. Norge med sin natur burde være mer enn selvforsynt med fårekjøtt. Lammekjøtt fra Norge kjennetegnes ved en meget ressursvennlig produksjon. Lam født om våren spiser urter og gress i fjellet og slaktes om høsten. Hvis stadig flere gir opp saueholdet på grunn av rovdyrpolitikken vil produksjonen gå ytterligere ned og importbehovet øke. Det vil ingen være tjent med.
Veterangruppa i Ringsaker Arbeiderparti skal ha ros for at de fokuserer på denne problematikken i sitt innlegg "Nei til rovdyr ja til landbruk". Selv om de sitter nær de bestemmende myndigheter i det rød/grønne samarbeidet både lokalt og sentralt, har de ingen forslag til tiltak. De har sammen med SV og SP flertall både i Ringsaker og i Stortinget og bør derfor ha alle muligheter til å foreslå, og å gjennomføre løsninger. Veterangruppa påstår at "Rovdyrpolitikken er helt ute av kontroll". Det er nok litt upresist. Bare i Ringsaker benyttes flere millioner, gjennom Fylkesmannen, Statens naturoppsyn og Mattilsynet, nettopp til kontroll; kontroll av rovdyrforlikets målsettinger.
Myndighetene gjør lite for de bøndene som lider, og jaktlag som organiseres har knapt midler til å drive jakt. Veterangruppa i AP burde aktivt arbeide for at lokalbefolkningen fikk riktig støtte og erstatning lokalt. De bør møte åpne" rød/grønne" dører både lokalt og sentralt. Vi må samarbeide om å redde denne næringen i Ringsaker. Vi ønsker å benytte vår fine utmark til beiting, og at kommunens befolkning skal kunne ferdes trygt igjen. I motsatt fall kan utmarka bli overtatt av rovdyr som gir gjengrodd utmark for befolkningen og resultere i flere nedlagte bruk. Det er altså bare gaupe som er "tillatt" i Ringsaker, mens de andre streifdyrene gjør vesentlig større skade.
Venstre i Ringsaker ønsker å ta ansvar for de berørte sauebøndene i kommunen. Vi vil foreslå for kommunestyret at politikerne følger opp og tar lokalt ansvar der de sentrale myndigheter til nå har virket nokså fraværende.

Morten Andersen
Kommunestyrerepresentant Venstre
Ringsaker

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 17 år siden.**