Les hele budsjettvedtaket her >>
Thorbjørnsens innlegg:
Ordfører
Det kommunale økonomiske handlingsrommet på inntektssiden er minimal. Den er så liten at en hver kommersiell virksomhet hadde kastet inn håndkledet, promte, med de samme rammebetingelsene.
Vi styrer muligheten til effektivisering og vi styrer eiendomsskatten. Det er det hele. Derfor er det så meningsløst når det nå foreslås at selskapsskatten ikke skal regnes som en egen kommunal inntekt. Når bortfall av selskapskatten ikke kompenseres av statlige rammetilskudd eller øremerkede midler, står vi overfor en meget dramatisk situasjon. Da er rådmannens varsel om kutt på store kutt de neste fire årene for barnemat å regne. Den regningen kan vi få allerede i 2009. Det er grunn til å skjelve.
Det har vært et konstruktivt budsjettsamarbeid — ulike forslag — ulike modeller til løsning og det er nå konsensus – vi står samlet, det er et felles budsjett. Med tanke på at politiske valg handler om å vise og gi uttrykke for de politiske forskjeller er budsjettsamarbeid ingen god øvelse. Med tanke på å skape en felles forståelse for byens utfordringer er et bredt budsjettsamarbeid en gave til byen. Det skaper forutsigbarhet og lokalpolitisk ro i den økonomiske politikken.
Jeg har i det siste lest at undersøkelser i skolen viser at det ikke står bra til med det generelle kunnskapsnivået til norske skoleelever. Jeg har i det siste snakket men mange enkeltpersoner som har mye tankevekkende å si om nivået på noen av helsetilbudene i byen. Jeg sier det rett ut: Behovet er så stort innen helse/sosial og skole at vi tåler knapt at nødvendige stillinger forsvinner. Det er skapt et så stort forventningspress fra regjeringen selv til den økonomiske utviklingen i kommunene at jeg tror det går trill rundt i hodene på folk, når det nå leses at det skal spares penger i kommunene. Aldri har skatteinntektene vært større, – det er decennier siden arbeidsledigheten var lavere, det er større oljeinntekter enn noen sinne, og selv renten er på et akseptabelt nivå — og så er det likevel snakk om innsparinger Dette er den Ap-dominerte regjeringens ansvar.
Jeg sier klar fra: Det er umulig å si til den sterkt funksjonshemmende kvinnen som i dag er alt annet enn fornøyd med tilbudet, at det skal bli mindre i 2009. Jeg orker ikke å se den muskelsyke yngre gutten inn i øynene å si at det vil fra 2009 ta enda lenger tid å vente med helt nødvendige hjelpemidler. Eller til familien med den rusavhengige datteren at det ser ikke ut for at det blir et behandlingstilbud neste år heller. Ei heller til skolene – at nå er det nedskjæringstider, så det blir ikke vikar i denne timen heller!
I det store og hele er jeg fornøyd med det tjenestetilbudene våre innen både skole og helse. Vi kan være fornøyde — men ikke tilfredse — vi må etterstrebe at tilbudene blir kvalitativt bedre. Dessuten er det sårbart — en stilling her og en stilling der skaper ikke den dramatiske situasjonen samlet sett — men den rammer alltid et enkeltmenneske — en elev med tilpasset behov her en bruker med store psykiske vansker der. Derfor er det viktigste vi gjør å ikke redusere tilbudet til de svakeste!
Vi ble ikke nedringt av brukere på Bjergåstjern Sykehjem da rådmannen utsatte byggingen av nybygg. Budsjettpartiene har saken langt framme, vi må anstrenge oss for å få den ytterligere fram. Hvis Bergåstjern blir unødvendig utsatt forplaneter detter seg til de øvrige rehabiliterings/ nybygg prosjektene på sykehjemssektoren. Vi må fortsatt lete detter de optimale løsningene.
Valget i høst var bl.a. et utrykk for at det er en stor vilje til at byen skal utvikle seg med det gamle og nye side om side. Men budskapet er klart — tukl ikke med trehusbyen — bevar og rehabiliter Nytorget og for den saks skyld: legg det meste av E39 trassen i tunnel. Byens innbyggere er stolt av byen — og skjønner betydningen av det særegne. Det er det særegne som gjør oss stolt av byen og som betyr noe når turister skal vurdere Stavanger. Hvis Stavanger skal utvikle seg må det ikke gå på bekostning av trehus og byens historie og identitet — mister vi fortiden finner vi ingen fremtid for byen!
Venstre er et helhetlig parti: for oss er kulturen sentral. Vi skal sikre de lovpålagte tjenestetilbudene og videreutvikle disse. Men byen blir aldri attraktiv nok for nye unge innbyggere hvis ikke også et bredt kulturtilbud — fritidstilbud. Vi trenger bredde i tilbudene og vi trenger det spektakulære. Den største kommunale utfordringen vår de neste årene er å sikre rekruttering i sykepleierstillinger, i førskolelærerer, i lærerer: Husk vi er ikke selvforsynt — vi trenger mennesker fra andre deler av Norge — fra andre deler av verden. Da må vi gjøre det attraktivt: da skal vi konkurrere — det handler om muligheter for kompetanseutvikling, for kultur- og fritidstilbud og det handler om en levende og spennende by. Dette er vårt ansvar. Det er vi som kan skape den viktige forskjellen — at flere velger å bosette seg og arbeide i Stavanger. Den utfordringen har budsjettpartiene tatt!