Les hele Kvassheims innlegg her:
Da jeg så Regjeringens statsbudsjett for 2008, slo det meg at i valgår ville det vært en åpenbar fordel om statsbudsjettet ble lagt fram under valgkampen. Det hadde trolig økt muligheten for at det var samsvar mellom det som ble lovt, og det som ble levert. Det statsbudsjettet som er lagt fram, er ikke i samsvar med de løftene som er gitt fra Regjeringen på meget vesentlige områder.
Det ble sagt at Norge skulle være et foregangsland i miljø- og klimaarbeidet. Det løftet er ikke fulgt opp i det statsbudsjettet som er lagt fram. Det ble varslet ny kurs, og det ble varslet et krafttak for miljøet. Så ser vi at det legges fram et svært svakt miljøbudsjett hvor Miljøverndepartementet er en av budsjettaperne nok et år.
Regjeringen har forsøkt å pynte på dette ved å lage en oversikt over det den kaller miljøtiltak på mange ulike departementers budsjett. Samlet får en dette til å beløpe seg til 24 milliarder kr. Dette forsøket på å sminke et dårlig miljøbudsjett ble ganske fort avslørt. 4,2 milliarder kr av de 24 milliarder kr som skal gå til miljøtiltak, stammer fra Landbruksdepartementets budsjett. Det er en tredjedel av Landbruksdepartementets budsjett som innkasseres som en miljøsatsing. Det betyr at en altså får mer fra Landbruksdepartementet enn fra Miljøverndepartementet til miljøpolitikk, slik som Regjeringen regner.
Nå er det ikke bare Venstre som er misfornøyd med Regjeringens satsing når det gjelder miljø- og klimaarbeidet. En meningsmåling som ble lagt fram i går, viser at hele 70 pst. av befolkningen mener at Regjeringen ikke gjør nok på dette området. Jeg tror det skyldes at en ser tydelig at det ikke er samsvar mellom det Regjeringen sier den skal gjøre, og det den faktisk gjør i klimameldingen og i budsjettet. Folk forventer lederskap når det gjelder klimautfordringene. De ønsker å bidra, og de ønsker at det legges til rette for at de kan bidra. Så opplever en at Regjeringen ikke innfrir disse forventningene.
Venstre har et sterkt ønske om og var det første partiet som i denne sal tok til orde for et klimaforlik. Det er utfordringer på dette området som er av en slik karakter at politikerne bør bestrebe seg på å finne løsninger. Jeg håper at den meningsmålingen som ble kunngjort i går, øker Regjeringens vilje og presset på Regjeringen til å bidra til å få et slikt forlik.
Etter Venstres mening er det behov for raskt å komme i gang for å legge om til et lavutslippssamfunn. Det haster med tiltak som en ikke ser reflektert i Regjeringens statsbudsjett. Det er et viktig poeng at dersom en drøyer med å komme i gang med dette arbeidet, øker prisen som en må betale.
Etter Venstre mening synes Regjeringens politikk når det gjelder klimautfordringene, å være preget av en frykt for omstilling. Venstre ser på omstilling som nye muligheter. Vi ser på omstilling som muligheter for å skape ny teknologi, nye bedrifter og nye arbeidsplasser. Så var også Lavutslippsutvalgets hovedanbefaling at det skulle satses massivt på teknologiutvikling og på forskning. Sett på denne bakgrunn er det helt uforståelig at Regjeringen har fortsatt sitt hvileskjær når det gjelder forskning, når nettopp økt forskningsinnsats er noe av nøkkelen til de løsningene en må få når det gjelder å få ned klimagassutslippene.
På et annet område hvor Regjeringen ikke følger opp sine løfter, har Lavutslippsutvalget en klar anbefaling. Det gjelder raskt å komme i gang med rensing av gasskraftverkene. Regjeringen har i Soria Moria-erklæringen lovt at gasskraftverket på Kårstø skal renses innen 2009. Nå vet vi at så ikke kommer til å skje. Det vi ikke vet, er hvor lenge vi må vente før dette løftet blir innfridd. Det er også grunn til å være urolig for framdriften som er knyttet til løftet om rensing på Mongstad.
Også på et tredje område hvor Lavutslippsutvalget hadde en klar anbefaling om offensiv politikk, svikter Regjeringen. Det gjelder fornybar energi. Der sier Regjeringen at den skal ha et kraftfullt regime for å utløse store mengder med fornybar energi-produksjon, mens realiteten er at Norge står, sammen med Malta og Estland, for et av de dårligste støttesystemene for fornybar energi-produksjon. Det betyr at vi eksporterer gode prosjekter som kunne vært realisert i Norge, men som i stedet blir realisert i utlandet på grunn av Regjeringens politikk. Ja, det er endog slik at kraftgiganten Statkraft, som er eid av staten selv, sier at en heller satser på fornybar energi-produksjon i utlandet fordi rammevilkårene som eieren, staten, setter i Norge, er så dårlige.
I Venstres alternative statsbudsjett satses det markert mer på miljø- og klimatiltak enn det Regjeringen legger opp til. Mersatsingen er på rundt 1,8 milliarder kr. I tillegg kommer et skatteskifte fra rød til grønn skatt på ca. 3 milliarder kr. Dette skatteskiftet er basert på ønsket om at det skal lønne seg å arbeide, og at det skal ha en omkostning å forurense og sløse med ressursene.
I vårt alternative statsbudsjett fører vi opp 200 mill. kr som tilskudd til klimakommuner. Det er bygd på den erkjennelsen at kommunene står nærmest innbyggerne, og at det er viktig å få et miljøengasjement, et klimaengasjement i kommunene. Vi ønsker å gi støtte til et antall kommuner som kan bli pilotkommuner og utstillingsvinduer, til inspirasjon for andre kommuner.
I vårt alternative budsjett satses det også mer på skogvern, på gyrobekjempelse, på friluftstiltak og på kulturminnearbeid enn det Regjeringen legger opp til. Vi følger også opp med større bevilgninger til giftopprydding i fjorder og langs kysten vår, fordi det her ikke er samsvar mellom de oppgavene som ligger og venter, og den avsetningen av midler som Regjeringen har i sitt budsjett. Ønsket om å satse mer på forskning gir seg utslag i at man bruker 100 mill. kr mer til klimaforskning og 300 mill. kr mer til forskning på fornybare energikilder.
Da vi behandlet forvaltningsplanen for nordområdene i Stortinget, uttrykte Regjeringen et helt klart ønske om å styrke oljevernberedskapen. Det var det som skulle balansere at man åpnet for mer omfattende oljevirksomhet i nord. Denne styrkingen av oljevernberedskap er ikke fulgt opp i samsvar med de løftene som er gitt, og Venstre har derfor ført opp ytterligere 100 mill. kr til dette formålet.
Det er en framtredende del av vårt alternative statsbudsjett at vi satser mer på kollektivtransport — samlet er det tale om 850 mill. kr. En hovedkomponent er en fordobling av belønningsordningen for kollektivtransport i storbyområdene. Her har Regjeringen i realiteten stilt færre midler til disposisjon for de byene som er med i ordningen. Det er en vellykket ordning som bør styrkes, ikke bygges ned.
Når det gjelder jernbanesatsingen til Regjeringen, er de faktiske forhold slik at de mermidlene som stilles til rådighet, langt på vei spises opp av kostnadsøkningene på disse områdene. Venstre har i sitt alternative budsjett lagt opp til vesentlig mer til jernbaneformål enn det Regjeringen har. Det er i dag et misforhold mellom entusiasmen for høyhastighetstog, som Venstre deler, og viljen til å satse på jernbane for å legge til rette for økt godstransport og økt persontransport. Det er for øvrig ikke bare hos regjeringspartiene det misforholdet er å se i forbindelse med budsjettet.
Det er òg et tankekors at en satser store beløp på seismiske undersøkelser i nordområdene, men ikke følger opp med den miljøkartleggingen som en har lovt at man skulle komme i gang med.
Regjeringen hadde nylig en strategikonferanse etter to år i regjeringskontorene. Da konkluderte man med at klimatrusselen var større enn den man la til grunn på Soria Moria. Man sa det var behov for en mer kraftfull handling, og så opplever man altså at det kommer en klimamelding og et statsbudsjett som ikke gir mer enn det man lovte, men som bidrar mindre enn det regjeringspartiene lovte. I denne situasjonen er jeg fornøyd med at Venstre legger fram det mest offensive miljø- og klimabudsjettet av de partiene som er representert i denne sal.