Av Gunnar Kvassheim, Odd Einar Dørum og Trine Skei Grande.
Mottakelsen av våre klimakrav var svært positiv både fra miljøbevegelsen og ulike bransjeorganisasjoner. Kravlisten er grunnlaget for forhandlingene med regjeringspartiene om den framtidige norske klimapolitikken.
Vi har et ansvar
Klimaendringer kan radikalt endre livsgrunnlaget på jorda. Fortsetter utviklingen med økte utslipp, kan konsekvensene bli alvorlige også for Norge. Vi kan oppleve større og mer alvorlige naturkatastrofer i form av ekstremflom og ekstremvær. Vi har alle et ansvar for å ta vare på jorda. Som storeksportør av olje og gass har Norge et særlig ansvar. Derfor vil Venstre at Norge skal være en pådriver i det internasjonale klimaarbeidet, og at vi skal ta en lederrolle i arbeidet med å utvikle et godt, klimavennlig samfunn.
Norges troverdighet som pådriver er avhengig av at vi reduserer egne utslipp og bidrar til utvikling av ny teknologi. Norge må vise andre land at det er mulig å opprettholde et høyt velferdsnivå og en sunn økonomisk utvikling med lave utslipp av klimagasser. Kravlisten Venstre i forrige uke la fram sammen med Høyre og Kristelig Folkeparti er i tråd med disse ambisiøse målene.
Innen fornybar energi ønsker partiene bedre rammevilkår for fornybar energiproduksjon og en egen ordning med investeringsstøtte til pilotprosjekter innenfor fornybare energikilder slik som havvindmøller og bølgekraftverk.
Må reduseres
Det helhetlige opplegget Venstre, Høyre og Kristelig Folkeparti presenterte innebærer at Norges utslipp av klimagasser skal reduseres med inntil 27 % av 1990-nivå innen 2020. Regjeringen legger i sin politikk opp til at utslippene i 2020 skal være de samme som i 1990. Med andre ord stillstand. Et slikt ambisjonsnivå er ikke tilstrekkelig for å kunne møte klimautfordringene. Venstre, Høyre og Kristelig Folkeparti vil også at Norge skal bli klimanøytralt allerede i 2020, ikke i 2050 slik regjeringen har lagt opp til. Dette skal skje ved å nøytralisere de tiltakene som ikke er gjennomført med en ambisiøs nasjonal politikk, gjennom andre tiltak.
Den felles politiske klimaplattformen Venstre, Høyre og Kristelig Folkeparti la fram er en direkte oppfølging av Bondevik II-regjeringens arbeid på klimaområdet. I 2005 oppnevnte Bondevik II-regjeringen Lavutslippsutvalget, som fikk i oppdrag å utrede hvordan Norge kan kutte utslippene av klimagasser med 50-80 prosent innen 2050. Utredningen ble ferdigstilt høsten 2006. Utvalget viste at det er mulig å kombinere et høyt velferdsnivå og en sunn økonomisk utvikling med lave klimagassutslipp.
Lavutslippsutvalget
Da regjeringen i sommer la fram sin politikk på klimaområdet hadde man åpenbart ikke tatt innover seg resultatene fra Lavutslippsutvalgets arbeid. Klimameldingen ble derfor møtt med massiv kritikk, både fra miljøorganisasjonene og opposisjonen på Stortinget. Fremskrittspartiet var eneste opposisjonsparti som var begeistret for opplegget. Det hører med at Fremskrittspartiet er det eneste partiet i Norge som er imot Kyoto-avtalen, en avtale som skal redusere utslippene av klimagasser i industrilandene.
Regjeringens klimamelding er for lite ambisiøs og inneholder for få forpliktende og konkrete tiltak. Helheten bærer preg av at regjeringen, på bakgrunn av indre uenighet, ikke har klart å legge fram en ambisiøs politikk på området. Det har vi også fått bekreftet. Både SV og Sp har gått langt i å kritisere regjeringens egen klimapolitikk. Dette gir grunnlag for å tro at det kan bli flertall i Stortinget for opposisjonens krav til klimapolitikken, dersom også Arbeiderpartiet er villige til å bevege seg.
Arbeiderpartiet må velge
Hvis Arbeiderpartiet ønsker å forandre Norge til et framtidsorientert miljøsamfunn, kan de nå gjøre det i samarbeid med Venstre, Høyre og Kristelig Folkeparti. Alternativet er å få klimameldingen vedtatt slik den foreligger, og til applaus fra Fremskrittspartiet. De kommende ukene vil gi oss svar på hvilket alternativ Arbeiderpartiet velger.