Et eventuelt OL i Tromsø vil gi en unik mulighet til å gjøre Tromsø til et utstillingsvindu for framtidas miljøløsninger. Verdens øyne vil være rettet mot søkerbyen, Tromsø, som er passe liten til at man kan se betydelige endringer med gode miljøtiltak. Samtidig er byen stor nok til at man kan prøve ut framtidas miljøteknologier, som også vil ha betydning for større byer. OL vil gi oss kapitalen som muliggjør disse løsningene.
Det er i spenningsfeltet mellom kapital, ny teknologi og miljø mange av de nye arbeidsplassene i Nord-Norge vil bli skapt. Det er derfor viktig at den tankegangen gjennomsyrer OL-søknaden og arbeidet som blir gjort i forkant. Det beste med OL-søknaden er fokuset som kommer på utfordringer Tromsø uansett står ovenfor. Det er ikke sikkert vi får OL, men vi vil i hvert fall få mye muligheter til å søke bedre transportløsninger, strengere krav til oppvarming og mer fokus på naturen.
Ny kollektivtrafikk
Ved Vancouver-OL har man brukt 80 millioner kanadiske dollar på å kjøpe inn 50 hydrogenbusser. Dette er et utrolig spennende prosjekt. Hva om Tromsø kunne kjøpt fem av disse bussene etterpå? Bare det alene ville vært å regne som sjumilssteg for miljøbyen Tromsø. Hydrogen er en utrolig spennende energiform, som definitivt vil være en del av de framtidige løsningene for en CO2-fri transport.
Det bør definitivt tenkes nytt om både kollektivtransport og persontransport i Tromsø. Muligheten for en bybane bør utredes. Vi trenger flere el- og biodrivstoffbiler. Det fokuset må ligge i hele prosessen og utviklingen av Tromsø by i forbindelse med OL-søknaden.
Reduksjon av elektrisk eller fossil energi til oppvarming er en annen enorm klimautfordring. OL 2018 vil komme til å stille knallharde krav til de anleggene og bygningene som skal brukes under OL. Tromsø kommune vil forhåpentligvis også presse på for å få en bygningsmasse som bruker mindre energi til oppvarming.
Å holde et stramt fokus på energisparing blir viktigere og viktigere for oss alle. Ikke bare fordi det gjør vårt energibehov mindre, men det er i større og større grad er økonomisk lønnsomt.
Flyreiser i perspektiv
Nei til OL har fokusert mye på de 200.000 tonn CO2 som Tromsø-OL vil slippe ut i transport til og fra arrangementet. For det første er flytransport en av de sektorene som man ikke burde forby, hvis man ønsker at folk fortsatt skal bo i Nord-Norge. Uansett hvor OL vil bli arrangert, vil materiale og mennesker bli transportert dit. Med andre ord vil det være et punktutslipp i forbindelse med OL i 2018, uansett om det blir arrangert i Tromsø eller ikke.
La oss anta at de økte utslippene ved å holde arrangementet i Tromsø framfor München ligger på 50.000 tonn CO2-ekvivalenter. Dette utslippet må settes i perspektiv. CO2-deponering på gasskraftverket på Mongstad kan redusere to millioner tonn CO2 hvert eneste år, med andre ord kan det arrangeres 40 OL i Tromsø! Elektrifisering av norsk sokkel kan redusere våre utslipp på 5 millioner (som tilsvarer 100 Tromsø-OL). Norge slipper i dag ut 55 millioner tonn CO2, det er mye som må gjøres der, men det er klart at det ikke er Tromsø-OL som er hovedproblemet.
IOC har kommet med krystallklare krav om at framtidas OL-byer er nødt til å tenke miljøvennlig. Hvis Tromsø ønsker OL 2018, må vi være helt i front på miljøsida allerede fra 2008. Som komitéleder for miljø, energi og transport vil jeg bruke min tid på å skape så gode miljøløsninger, at miljø fortsatt blir et argument for Tromsø-OL, og ikke mot.
Jonas Stein Eilertsen