Ofte gjelder tekstforslag saker som det kreves nærmere utredninger av før man legger dem inn i budsjettet. Det kan også være saker som krever samarbeid med andre instanser slik at det er nødvendig med samtaler og drøftinger med disse før sakene legges inn i budsjettet.
I årets forslag til budsjett og økonomiplan har Venstre lagt inn flere tekstforslag. Her er en oversikt over forslagene og begrunnelsen for dem.
1. Jordmortjenesten
Styrking av jordmortjenesten i Haugesund er nødvendig. Bystyret ber rådmannen ta kontakt med Helse Fonna for om mulig å få til et samarbeid om et prosjekt for styrking av jordmortjenesten i kommunen. Avstatte midler i salderingen 234 000 skal gå til et slikt samarbeidsprosjekt.
Begrunnelse:
Gravide i Haugesund opplever lang ventetid for å komme til jordmor i løpet av svangerskapet. Ofte vil en undersøkelse/konsultasjon hos jordmor være et bedre alternativ enn besøk hos fastlegen. Det er samtidig også billigere. Dessverre er jordmortjenesten ikke godt nok utbygd i Haugesund.
Venstre har foreslått en styrking av jordmortjenesten med 1/2 stilling. I tillegg ber vi om at det tas kontakt med Helse Fonna for å se om det er mulig å inngå et samarbeid med Haugesund Sjukehus for å styrke jordmortjenesten ytterligere. Den halve stillingen skal da inngå i et slikt samarbeid.
2. Handlingsplan mot vold i nære relasjoner
Vold mot kvinner er et stadig økende problem i vårt samfunn. Også stadig flere barn opplever å bli utsatt for vold eller opplever vold i hjemmet. Personer som utsettes for slik vold har behov for en rekke tiltak for å kunne reetablere seg utenfor de voldelige relasjonene. Også det forebyggende arbeidet mot vold i nære relasjoner må styrkes. Samtdig er det viktig å ha særlig fokus på barn som opplever vold, enten mot egen person eller mot familiemedlemmer.
Begrunnelse:
Med jevne mellomrom får vi høre om overfylte Krisesentre og mødre med barn som ikke har bosted som følge av voldelige partnere og fedre. Mange av disse kvinnene kommer fra andre land enn Norge. Bak disse overskriftene ligger det mye lidelse og fortvilelse. Mange av dem som kommer til krisesentrene står også uten muligheter til å etablere seg på ny på egen hånd.
Derfor trenger vi en plan, både for å motvirke vold mot kvinner og barn, men også for å avhjelpe følgene av slik vold. Vi må kunne oppdage vold langt tidligere enn i dag, og de som blir utsatt for vold må få hjelp til å bearbeide det de har vært utsatt for. Alle instanser som kommer i kontakt med barn og unge og kvinner som lever i utsatte forhold må omfattes av en slik plan. Planen må inneholde konkrete tiltak og klare ansvarsforhold slik at voldsofrene så raskt som mulig kan begynne et liv i trygghet.
3. Politiker-torg
Aktiv deltakelse er en viktig del av et levende demokrati. Terskelen for å kunne ta kontakt med det politiske system må senkes. Det må etableres ordninger hvor borgerne kan legge fram sine saker for og/eller stille spørsmål til et samlet politisk miljø. Bystyret ber rådmannen utrede innføring av Politiker Torg etter modell fra Stavanger kommune.
Begrunnelse:
Av erfaring vet vi at det er mange som ønsker å presentere sine tanker og ideer og sine spørsmål til politikerne. Dessverre er det ikke alltid like lett å finne ut hvordan man skal gjøre dette. Et Politiker-Torg kan være en løsning på dette. Her vil alle som ønsker det kunne møte representanter for alle partier samtidig og uformelt kunne legge sakene fram for dem.
Dette er ikke et folkevalgt organ med beslutningsmyndighet. Det skal være en samtalearena der det folkelige engasjementet er det viktigste. Venstre ønsker å styrke lokaldemokratiet og oppfordre til deltakelse. En slik ordning vil kunne være et viktig bidrag til å løfte fram saker fra borgerne.
4. Klimalån til bostøttemottakere
Mange mennesker med lav inntekt faller utenfor de etablerte statlige støtteørdningene for innkjøp av utstyr for mer energi- og klimavennlig oppvarming. De vanligste produktene omfattes ikke av statlige støtteordninger. Det bør derfor etableres en lokal støtteordning for dem med dårligst økonomi. Målgruppen for en slik ordning bør være mottakere av bostøtte. Den økonomiske hjelpen bør være i form av et rentefritt lån som nedbetales over 5 år. Øvre lånegrense bør settes til kr 5000.
Bystyret ber rådmannen innlede et samarbeid med de andre eierkommunene i Haugaland Kraft, med sikte på å etablere en ordning med rentefritt klimalån i regi av Haugaland Kraft.
Begrunnelse:
Vår energibruk er en viktig kilde til utslipp av CO2. Ved å redusere energibruken vil vi alle kunne bidra til å redusere utslipp av klimagasser. De statlige ordningene for støtte til slike tiltak omfatter bare de dyreste og mest omfattende tiltakene. det gjør at mange mennesker som har en lav til moderat inntekt, og relativt høye boutgifter ikke vil ha råd til å anskaffe seg løsninger som reduserer energibruken.
Venstre mener at Haugesund kommune som medeier i Haugaland Kraft må ta initiativ til å etablere en ordning som gjør at også denne gruppen skal kunne redusere sin energibruk. Ved å knytte ordningen til mottakere av bostøtte sikrer vi at det faktisk er dem med dårligst råd som får hjelp. Beløpsgrensene og nedbetalingstiden er tilpasset de virkemidlene ordningen er ment som støtte til.
5. Tilbud til pleietrengende rusmisbrukere
Pleietrengende rusmisbrukere er en framtidig utfordring for Haugesund kommune. Disse vil vanskelig kunne gis et tilbud i tradisjonelle institusjoner. Bystyret ber rådmannen utrede framtidige behov for denne gruppen og vurdere ulike løsninger sett i sammenheng med eksisterende tilbud for rusmisbrukere i kommunen.
Begrunnelse:
Dette er en pasientgruppe vi kommer til å få flere av i årene som kommer og som vi ikke har et tilbud til i dag. Rusmisbrukere som har behov for pleie og omsorg kan ikke uten videre plasseres i tradisjonelle omsorgssentre. Det vil derfor være behov for et egnet tilbud til denne gruppen i framtida. Det er viktig at vi får utredet omfanget av et slikt tilbud og lagt planer for hvordan det praktisk kan gjennomføres.
6. Redusert gruppestørrelse i grunnskolen
Bystyret ber rådmannen om en utredning av de økonomiske konsekvensene av å redusere gruppestørrelsen i grunnskolen til maksimum 15 elever. Bystyret ber samtidig om at rådmannen framlegger en plan for en gradvis reduksjon av gruppestørrelsen.
Begrunnelse:
Det er ønskelig å redusere gruppestørrelsene i skolen. Gjennomsnittet i Haugesund ligger i underkant av 15 for barnetrinnet og noe høyere på ungdomstrinnet. Gjennomsnitt forteller bare deler av sannheten. Derfor ønsker Venstre å få belyst konsekvensene av å innføre en maksimumsgrense på 15 elever pr. kontaktlærer.
Tettere voksenkontakt og bedre personlig oppfølging av den enkelte eleven er nødvendig om vi skal nå målet om tilpasset opplæring for den enkelte elev. Bedre oppfølging av den enkelte eleven fra første skoledag vil også kunne redusere behovet for spesialundervisning for mange elever. I tillegg gir det bedre læringsresultater for alle elevene.
7. Søknad om statlig støtte til ordning med kompetanseheving for lærere
Bystyret ber om at det utformes en søknad til undervisningsdepartementet om økonomisk støtte til forsøksordning med kompetanseår for lærere i grunnskolen. Forsøksordningen skal være et samarbeid med lokalt næringsliv, høyskolemiljøet, Haugaland skole og arbeidsliv og kommunen.
Begrunnelse:
Hensikten med forsøksordningen er å finne gode ordninger for kontinuerlig kompetanseheving for den enkelte lærer. Lærerne har i dag ingen ordning for kompetanseheving. Det er opp til den enkelte lærer å bruke av egne midler og sin egen fritid for å heve sin kompetanse. I et samfunn som er i stadig endring og der samfunnets faglige behov stadig forandrer seg er det viktig at lærerne også settes i stand til å heve sin egen kompetanse.
Lærerutdanningen er i endring. Mye tyder på at vi vil få en ny femårig lærerutdanning. Samtidig er det ventet at det vil komme kompetansekrav i forhold til hvilke fag og hvilke årstrinn man kan undervise basert på utdanningens lengde og innhold. Vi står også foran utskiftinger i lærerstanden. Dersom vi ikke gjør noe for å heve kompetansen hos de lærerne vi har i dag vil vi kunne få et A-lag og et B-lag av lærere i grunnskolen.
Ordninger for kompetanseheving finnes allerede for en del andre grupper, blant annet innen høyere undervisning og forskning. Venstre ønsker at Haugesund skal være en foregangskommune i dette arbeidet. Det vil kunne være et viktig fortrinn i kampen om de gode lærerne.