I sitt alternative statsbudsjett foreslår Venstre å bevilge 200 mill. kroner til klimakommuner. Denne satsingen er et av de 61 punktene i kravlisten fra Venstre, Høyre og KrF til klimaforhandlingene i Stortinget. De samme partiene foreslår å øke ordningen til 300 mill. kroner i 2009.
God klimapolitikk
– Det er helt avgjørende med aktive kommuner for å få ned klimagassutslippene. Kommunene står nærmest innbyggerne, og vi trenger det lokale engasjementet i klimakampen. Vår tenkning er at staten skal stille opp med penger for å gi et ytterligere trøkk i det lokale miljøarbeidet, sier lederen av Stortingets energi- og miljøkomité.
En rekke studier viser at det vil være langt rimeligere å gjennomføre tiltak i dag, fremfor å møte de negative konsekvensene i fremtiden. Rapporten «Betydningen av kommunal klimapolitikk. Virkemidler potensial og barrierer» utarbeidet av CICERO, Senter for klimaforskning, konkluderer med at kommunene sitter på virkemidler som kan bidra til å redusere utslippene med inntil 15 pst.
Lokalt samarbeid
Gunnar Kvassheim mener tilskuddet til klimakommuner kan stimulere til samarbeid mellom det offentlige, innbyggerne og lokalt næringsliv, for å redusere utslippene av klimagasser.
– Effektive transportløsninger, utvikling av fornybare energikilder, løsninger for behandling av avfall, ENØK i bygningsmassen og nytenkning innen rasjonell arealplanlegging, er eksempler på tiltak og løsninger som kan utvikles gjennom ordningen, sier han.
Klimakommuner
Støtten til klimakommunene skal bevilges etter søknad hvor søknadene bør prioriteres etter følgende kriterier:
– Tiltakene bør ha overføringsverdi til andre
– Tiltakene bør bidra til utvikling av løsninger og teknologi i Norge
– Tiltakene bør gjennomføres i samarbeid med næringslivet
– Tiltakene må gjennomføres med en vesentlig andel tredjeparts- eller egenfinansiering.
– Tiltakene må bidra med reduksjoner i utslipp av klimagasser