Det private næringsliv har gjort det for å overleve i det nye konkurransemarkedet. Statens vegvesen, NSB, Luftfartsverket, Trygdeetaten, Helsesektoren, Likningsetaten, Kraftleverandører, Ressursselskaper samt andre halv offentlige etater har gjort det samme og gjennomført omfattende omstruktureringer til større enheter. Høgre utdanning i nord er på gli med Universitetet i Nord-Norge. Alle har skjønt at for å lykkes må de gjennomføre en aktiv og nødvendig konvergens prosess. I dag er det allianser som er fremtiden og en av de viktigste suksessfaktorer.
Det er snart bare våre offentlig fylkes- og kommuneadministrasjoner som har de samme grenser som ble etablert den gang da havet var hovedvei og naturhusholdningen var hovednæring i nord. Grensene den gang var optimalt plassert i forhold til samfunnets behov, konkurranse og utvikling. I dag er de samme gamle grenser til hinder for utvikling av et moderne, teknologisk og vitenskapelig samfunn.
Fylkes- og kommunegrenser
Vi må rive gamle barrikader (fylkes-/kommunegrenser) å gjøre slik næringslivet har gjort og bli enige om større og konkurransedyktige enheter som kan bli synlig også utenom landsdelen.
Vi lever i et helt annet samfunn i dag både med hensyn til åpenhet, mobilitet og fagkunnskap enn for 50-60 år siden. It-teknologien er også en viktig drivkraft til at vi kan fungere i større regioner. Derfor er våre gamle fylkesgrenser i dag nesten bare til plunder og heft for utviklingen at en moderne, teknologisk og vitenskapelig landsdel. Hvorfor ikke erstatte nåværende fylkeskommuner med landsdelskommuner?
Dagens kommunegrenser var satt da havet var hovedvei. Transportbehovet og beliggenheten av kommunesentrene, var den gang tilpasset slik at våre forfedre skulle kunne benytte maksimalt 1 dag fra ytterkanten til kommunesenteret.
I dag er næringsvirksomheter noe helt annet enn da naturhusholdningen var hovednæring. Bedre utbygd veinett og øvrig samferdsel, samt breibånd og Internett har også medført til at behovet for å besøke administrasjonssentrene er nesten borte. Derfor bør våre gamle kommunegrenser fjernes og det bør etableres moderne og tidsriktige kommuner og sentra.
Hva er fremtiden anno 2040?
Når LoFast åpnes bør det ligge til rette for å etablere en stor kommune med hele 130.000 innbyggere, rundt øst/vest aksen E10 og stamflyplassen på Evenes som også er en mulig fremtidig militær hovedflyplass i nord.
Kommunesenteret bør legges mest mulig sentralt for alle — kanskje på prærien nær stamflyplassen. I tillegg må det, der oppgavene skal løses, etableres sterke operative enheter som styres etter en moderne, desentraliserte organiseringsprinsipper.
Fortsatt må vi kunne benytte maksimalt 1 dag fra ytterkanten til kommunesenteret.
Kostnadene til flotte og dyre administrasjonsbygg med mange ansatte i nesten hvert en fjord kan benyttes til f.eks å bygge/vedlikeholde og drifte barnehager, skoler og gamle-/sykehjem.
Hva vil vi?
Vi kan hvis vi vil — og jeg er ikke i tvil om at vi kan og må forvalte våre skattepenger på en mye bedre måte enn det vi gjør i dag. For å lykkes må vi samarbeide og ikke motarbeide og misstenkeliggjøre hverandre. Klarer vi ikke å få frem gode felles store regionale mål og prosjekter vil vi tape på alle fronter.
Dersom vi får til en ny storkommune rundt øst/vest aksen E10 vil den være den første som tar for seg som mål til å bli en stor og tidsriktig kommune med de fordeler det medfører. Industrien i storkommunen, offentlig omstrukturering og oljemilliardene vil sikkert kunne gjøre et slikt pilotprosjekt mulig.
Det er verken Bodø eller Tromsø som er vår trussel, men storsamfunnet utenom vår lille landsdel. Derfor må vi i regionen og i vår landsdel stå sammen og bruke våre ressurser til å forberede fremtiden og ikke la oss utarmes av interne konflikter og dermed flyte ut i det store intet.
Utfordringene ligger der, det er bare for oss å gripe dem og gjøre noe med det. Eller er noen redd for å miste personlig makt, posisjon og økonomiske fordeler og er dermed handlingslammet?
Hva mener våre ungdommer?
Hva mener våre fremtidige bedriftsledere som skal overta og videreutvikle bedriften NORGE AS?
Problemstillingen bør kunne drøftes og gjennomgås som elev-/studentoppgave på våre utdanningsinstitusjoner. Dette for å bevisstgjøre strategisk bedrifts- og næringslivstenking hos våre ungdommer. Bedriften NORGE trenger unge kreative ressurser med høy kompetanse i den kommende konkurransen med de store internasjonale aktører.
Kanskje kunne en eller flere grupper av våre dyktige ingeniørstudenter (bygg) se på deler av dette i sin avsluttende bachelor- eller masteroppgave? Oppgaven er herved gitt.
Av Erling Reinslett, Høgskolen i Narvik